John Galsworthy

engelsk dramatiker (1867-1933)

John Galsworthy (født 14. august 1867 i Kingston upon Thames, død 31. januar 1933 i London) var en britisk forfatter.

John Galsworthy
Født14. aug. 1867[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kingston upon Thames
London[5]
Død31. jan. 1933[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (65 år)
London[6][7]
BeskjeftigelseDramatiker, skribent,[8][9] romanforfatter, manusforfatter, prosaforfatter[10]
Embete
Utdannet vedHarrow School
New College
EktefelleAda Galsworthy
NasjonalitetStorbritannia[11]
Det forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtHighgate gravlund
SpråkEngelsk[12][13]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
UtmerkelserNobelprisen i litteratur (1932)[14][15]
PseudonymJohn Sinjohn
Notable verkThe Forsyte Saga, Saint's Progress, The Silver Box, Strife, Justice
IMDbIMDb
Signatur
John Galsworthys signatur

Nobelprisen i litteratur
1932

Han skrev blant annet noveller, skuespill og essays, men er først og fremst berømt for romanserien Forsytesagaen (1906–21), som skildrer en typisk engelsk overklassefamilie i årene 1886-1926.

Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1932.

Liv og virke rediger

John Galsworthy ble født ved Kingston Hill i Surrey, som sønn av John og Blanche Bailey (født Bartleet) Galsworthy. Hans familie var svært velstående, og godt etablert med stor eiendom i Kingston upon Thames, som i dag er lokaliseringen av tre skoler: Marymount International School, Rokeby Preparatory School, og Holy Cross.

Galsworthy fikk sin utdannelse ved Harrow, og ved New CollegeUniversity of Oxford, hvor han studerte juss for å bli advokat. Han begynte i 1890, men var ikke særlig interessert i faget, og reiste isteden utenlands for å overse familiens skipsforretninger. På disse reisene møtte han Joseph Conrad, den gang førstestyrmann på et seilskip fortøyd i den australske havnebyen Adelaide. De to framtidige romanforfatterne ble nære venner. I 1895 begynte Galsworthy en affære med Ada Nemesis Pearson Cooper (1864–1956), hustru av hans fetter major Arthur Galsworthy. Da hun skilte seg ti år senere, ble de gift den 23. september 1905, og ble værende sammen til hans død i 1933. Før de giftet seg møttes de i skjul i et våningshus kalt Wingstone i landsbyen Manaton i Dartmoor, Devon.[16]

Fra 1908 tok han ut en langvarig bygsel på bygningen, og gjorde den til deres faste hjem fram til 1923.[16]

From the Four Winds, en samling med noveller, var Galsworthys første utgitte bok, og kom i 1897. Disse og flere påfølgende verker ble utgitt under pseudonymet «John Sinjohn», og det var ikke før med The Island Pharisees (1904) at han begynte å utgi under sitt egentlige navn, antagelig grunnet at hans far var død. Hans første roman, Jocelyn, ble utgitt i et begrenset opplag på 750 under navnet John Sinjohn – senere nektet han å la den bli gjenutgitt. I hans første skuespill, The Silver Box (1906),[17], blir tyveriet av en prostituerts håndveske – begått av en rik, ung mann av god familie – satt opp mot tyveriet av en sigaretteske av sølv fra en rik manns hus – begått av en fattig fyr. De to tyveriene får svært forskjellig utløp.[18]

Stykket ble en suksess, og han fulgte det opp med The Man of Property (1906), den første utgivelsen i Forsyte-trilogien. Selv om han fortsatte å skrive både skuespill og romaner, var det hovedsakelig som dramatiker at han ble anerkjent på denne tiden. I likhet med andre av samtidens forfattere, eksempelvis George Bernard Shaw, tok Galsworthy for seg de sosiale klassesystemene og sosiale emner med sine skuespill, to av de best kjente var Strife (1909) og The Skin Game (1920).

Galsworthy er kjent for sine romaner, særlig Forsytesagaen, hans trilogi om familien Forsyte og deres sammenhengende liv. Disse bøkene, som med mange av hans andre verker, handler om sosiale klasser, den øvre middelklassens liv i særdeleshet. Selv om han er sympatisk innstilt til sine figurer, framhever han deres trangsynte, snobbete og eiesyke holdninger, og deres kvelende moralske oppfatninger. Han er vurdert som en av de fremste britiske forfatterne i den edvardianske tid, som utfordret en del av samfunnsidealene som ble framstilt i viktoriatidens litteratur og viktoriatidens England. Beskrivelsen av en kvinne i et ulykkelig ekteskap er et annet gjentakende tema i hans forfatterskap. Figuren Irene i Forsytesagaen er inspirert av Ada Pearson, skjønt virkelighetens ekteskap var ikke så elendig som det skjønnlitterære.

I sitt forfatterskap gjorde Galsworthy seg til talsmann for en rekke saker, blant annet fengselsreformer, kvinners rettigheter, dyrevern, og motstand mot sensur. Under første verdenskrig arbeidet han en tid i et sykehus i Frankrike, etter at han ikke ble akseptert for militærtjeneste. Han ble valgt som den første presidenten av International PEN, forfatternes fagforening, i 1921, og ble gitt æresbevisningen Order of Merit i 1929 — etter at han først hadde takket nei til å bli adlet. I 1932 ble han tildelt Nobels litteraturpris. Han var for syk til å kunne delta i Nobelpris-seremonien, og døde seks uker senere av et slag.

John Galsworthy levde de siste sju årene av sitt liv i landsbyen Bury i West Sussex. Han døde av en hjernesvulst i sitt London-hjem Grove Lodge i Hampstead. I overensstemmelse med hans egen instruks i testamentet ble han kremert, og hans aske ble spredt over South Downs fra et fly.[19]

Det er også et minnesmerke ved Highgate 'New' Cemetery,[20] og i klostergangen ved New College i Oxford.[21] Populariteten til hans romaner dalte raskt etter hans død, men filmatiseringen av den meget populære TV-serien av Forsytesagaen i 1967 fornyet interessen for hans bøker.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/John-Galsworthy, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 34068, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990002542, besøkt 7. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Голсуорси Джон, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Kratkaja literaturnaja entsiklopedija[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ https://cs.isabart.org/person/34068; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 34068.
  9. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  10. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990002542, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  11. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 1. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12032183b; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12032183b.
  13. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 6686051, Wikidata Q16744133 
  14. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ a b Cooper, Robert M. (1998): The Literary Guide & Companion to Southern England. Ohio University Press. ISBN 0-8214-1225-6. s. 323–324.
  17. ^ The Silver Box, WorldCat
  18. ^ Orwell, George (23. mars 1929): John Galsworthy, Monde
  19. ^ Harvey, Geoffrey (2004): «Galsworthy, John (1867–1933)» i: Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press; online utg. mai 2006
  20. ^ «Other Writers». www.poetsgraves.co.uk
  21. ^ John Galsworthy (1867–1933). Findagrave.com

Litteratur rediger

  • Reznick, Jeffrey S. (2009): John Galsworthy and Disabled Soldiers of the Great War, Manchester University Press.

Kilder rediger

Tekstkilder

Biografiske kilder

Eksterne lenker rediger

Forrige mottaker:
Erik Axel Karlfeldt
Nobelprisvinner i litteratur
Neste mottaker:
Ivan Aleksejevitsj Bunin