Wikipedia

John D. MacDonald

amerikansk skribent

John Dann MacDonald (1916–1986) var en amerikansk forfatter som er mest kjent for sin serie med detektivromaner der hovedpersonen er Travis McGee. MacDonald fikk Mystery Writers of Americas Grand Master Award i 1972 og vant American Book Award i 1980. Stephen King[10] lovpriste ham som «den store underholderen i vår tid, og en hypnotiserende historieforteller».

John D. MacDonald
Født24. juli 1916[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Sharon
Død28. des. 1986[5][1][6][2]Rediger på Wikidata (70 år)
Milwaukee
BeskjeftigelseNovelleforfatter, romanforfatter, manusforfatter, skribent,[7] science fiction-forfatter, essayist, oversetter
Utdannet vedHarvard Business School
Syracuse University
Harvard University
Wharton School
NasjonalitetUSA
SpråkEngelsk[8]
UtmerkelserNational Book Award
The Grand Master (1972)[9]
Florida Artists Hall of Fame
Grand Prix de Littérature Policière (1964) (for: A Key to the Suite)
SjangerDetektiv-krim
Debuterte1940
Aktive år1940–
IMDbIMDb

Forfatter karriere rediger

Tidlig karriere rediger

I 1940 MacDonald gikk inn det militære og tjenestegjorde etter hvert i OSS i Det fjerne østen under den andre verdenskrig. Mens han enda var i det militære, begynte hans litterære karriere ved et tilfelle da han skrev en novelle i 1945 og sendte den hjem med post til sin kone for å more henne. Hun sendte den inn til et tidsskrift Story uten hans kjennskap, og de antok novellen. I de første fire månedene etter at han dimitterte konsentrerte han seg fullstendig på å skrive noveller. Han skrev bortimot 800,000 ord og mistet 9 kilo mens han skrev 14 timer daglig sju dager i uken. Han ble avvist hundrevis av ganger, men i den femte måneden, fikk han et $40 salg til et pulp magasin Dime Detective som fikk i gang karrieren hans. Han fortsatte å selge til detektiv, mysterie-, eventyr-, sport-, western- og science fiction-pulp. Etter som boomen i paperbackromaner fortsatte, tok han suksessfullt skrittet over til lenger fiksjonhistorier med sin første roman, The Brass Cupcake, publisert i 1950 av Fawcett Publications' Gold Medal Books. Hans science fiction inkluderer historien "Cosmetics" i Astounding (1948) og romanene Wine of the Dreamer (1951) og Ballroom of the Skies (1952).

Travis McGee rediger

MacDonalds hovedpersoner var ofte intelligente og introspektive menn, noen ganger med harde kyniske trekk. Travis McGee, "redningskonsulenten" og "ridder i rusten rustning," var alt dette. Han dukket første gang opp i 1964 i romanen The Deep Blue Good-by og siste gang i The Lonely Silver Rain i 1985. Alle titlene i den 21 bind store serien inneholder en farge, og i romanene har han vanligvis en rekke forskjellige kvinnelige ledsagere, pluss tilstedeværelsen av en kamerat bare kjent som "Meyer," en pensjonert økonom. Som Sherlock Holmes hadde sin velkjente adresse i Baker Street, hadde McGee sitt varemerke av en bolig på sin 52-fot husbåt Busted Flush, som fikk navnet etter poker hånden som snudde lykken slik at han vant båten. Hun ligger permanent til kai ved Slip F-18, Bahia Mar marina, Fort Lauderdale, Florida.

Påvirkning rediger

Forskjellige forfattere har vedkjent at de går i fotefarene til MacDonald og McGee, deriblant Carl Hiaasen i en introduksjon til en 1990 utgave av The Deep Blue Good-by. De fleste av de krimforfatterne som nå holder til i Florida vedkjenner sin gjeld til MacDonald, blant andre Randy Wayne White, James Hall, Les Standiford, Jonathon King, Tim Dorsey for å nevne noen få. Hyllesten til MacDonald var åpenbar i de 1981-88 CBS-TV-seriene Simon & Simon med scener som viste Rick Simon's båt hadde lagt til kai ved Slip F-18 i San Diego. Science fiction-forfatteren Spider Robinson har gjort det klart at han er også blant MacDonalds beundrere. Bartenderen i Callahan’s Crosstime Saloon, Mike Callahan, er gift med Lady Sally McGee. Det navnet er ganske visst er en hyllest til Travis.

Filmatiseringer rediger

MacDonald sin roman Soft Touch var grunnlaget for filmen Man-Trap (1961). Hans roman fra 1957 The Executioners ble filmet i 1962 som Cape Fear, en mørk thriller med kraftig spenning og trusler. Martin Scorsese regisserte i 1991 en nyinnspilling av Cape Fear. Blant andre film- og fjernsynsinnspillinger av MacDonalds verk, er A Flash of Green fra 1984 sannsynligvis den mest vellykkede. Da Travis McGee kom på det store lerret i 1970 med Darker Than Amber, fikk filmen god kritikk av Roger Ebert og andre kritikere.

Bibliografi rediger

Travis McGee romaner

I kronologisk rekkefølge:

Romaner som ikke inngår i serier rediger

Antologier rediger

Novellesamlinger rediger

Science fiction rediger

Ikke fiksjon rediger

Oversettelser til norsk rediger

Norsk tittel Utgitt Originaltittel Utgitt
Savnet – antatt død 1981 The Empty Copper Sea 1978
Grønt lys for mord 1982 The Green Ripper 1979
Døden har mange navn 1983 Cinnamon Skin 1982
En mann å stole på 1984 Soft Touch 1958

Priser og utmerkelser (utvalg) rediger

Trivia rediger

  • Det er svært sannsynlig at karakteren Meyer er basert på John D. MacDonald selv. Ryktet om en siste Travis McGee-roman (sannsynligvis fortalt av Meyer), med tittelen Black Border for McGee, er aldri blitt bekreftet. Den har også blitt referert til som A Letter Etched in Black.
  • Meyer kaller sin nye båt opp etter den norsk-amerikanske sosiologen og økonomen Thorstein Veblen.
  • I Stephen Kings roman Salem's Lot, forteller en bifigur romanforfatter helten: "Du skulle skrevet med mer fornuftig. Som den fyren som skriver de Travis McGee historiene. En mann kan virkelig sette tennene sine i en av dem."
  • Noen lesere har funnet McGee og MacDonald gjennom Jimmy Buffett sin referanse i en sang kalt "Incommunicado": "...Travis McGee's still in Cedar Key, That's what ol' John MacDonald said...."

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Vegetti Catalog of Fantastic Literature, oppført som John D. Macdonald, Vegetti Catalog of Fantastic Literature NILF ID 13365[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Find a Grave, oppført som John Dann MacDonald, Find a Grave-ID 7691629, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Babelio, oppført som John Dann MacDonald, Babelio forfatter-ID 141201, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 20637, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ https://cs.isabart.org/person/20637; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 20637.
  8. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11913730n; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11913730n.
  9. ^ edgarawards.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ King, Stephen. On Writing (Hodder and Stoughton, 2000, ISBN 0340769963)

Kilder rediger

  • Merrill, Hugh. The Red Hot Typewriter: The Life and Times of John D. MacDonald. New York: St. Martin's Minotaur, 2000.

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=John_D._MacDonald&oldid=24096557»