John Boynton Priestley

engelsk forfatter (1894-1984)

John Boynton «J. B.» Priestley (født 13. september 1894 i Bradford i West Yorkshire, død 14. august 1984 i Stratford-upon-Avon i Warwickshire) var en britisk sosialist, debattant, kronikør, forfatter, dramatiker og radiopersonlighet.

John Boynton Priestley
Priestley i sitt arbeidsværelse i 1940
Født13. sep. 1894[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bradford[5]
Død14. aug. 1984[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (89 år)
Stratford-upon-Avon
BeskjeftigelseRomanforfatter, dramatiker, librettist, skribent, journalist, litteraturkritiker, science fiction-forfatter, barnebokforfatter, lyriker Rediger på Wikidata
Utdannet vedTrinity Hall
Partner(e)Peggy Ashcroft
BarnSylvia Priestley[6]
NasjonalitetStorbritannia
UtmerkelserJames Tait Black Memorial Prize

Biografi rediger

Som 20-åring tok Priestley verving i den britiske armé for å kjempe i første verdenskrig, men etter å ha blitt sterkt skadet i kamp i 1916 satset han i stedet på en karriere som journalist. I resten av sitt liv skulle han være en uttalt pasifist, noe som senere skulle påvirke hans forfatterskap. Han var også en overbevist sosialist, noe som også merkes i hans tekster, ikke minst i hans skuespill.

I mellomkrigstiden skulle han også gjøre seg kjent som forfatter. I 1929 kom det litterære gjennombrudd med romanen The Good Companions som gjorde ham kjent også utenfor Storbritannia.

Under andre verdenskrig var han fremgangsrik som radioprater og skal ha hatt så meget som 16 millioner lyttere; bare statsminister Winston Churchill hadde flere. Men etter et par år ble sendingene stanset ettersom Churchill anså at Priestley var for venstreorientert kritisk mot krigen.

I etterkrigstiden viste han åpent sin støtte for Sovjetunionen i den alt bitrere politiske kamp mellom øst- og vestblokken, men fordømte såvel Koreakrigen og Vietnamkrigen samt den voksende produksjonen av kjernevåpen. Han var blant annet med og grunnla Campaign for Nuclear Disarmament (CND) i 1958.

Priestley ble flere ganger tilbudt å bli adlet, men takket nei hver gang. I senere år tok han imidlertid imot utmerkelsen Order of Merit.

Han døde i sitt hjem i Stratford-upon-Avon i 1984, 89 år gammel.

Litterære verk rediger

Preistleys litterære verk preges ofte av hans radikale politiske meninger han gjør ofte narr av overklassen og konservative tankeganger i det engelske samfunn. Han ble fascinert av tiden som begrep og hvordan den påvirker mennesker. Han hentet blant annet stor inspirasjon fra tidsteoretikeren J. W. Dunnes hvis teorier var bakgrunnen til stykket Man and Time. I flere andre teaterstykker utviklet han senere dette, blant annet i An inspector Calls. Disse kalles gjerne «Priestley's Time Plays».

Totalt skrev Priestley 121 romaner og omkring 50 skuespill. I september 2008 kom en ny bok av Priestley ut - en samling brev han skrev fra skyttergraven under første verdenskrig.

Verker i utvalg rediger

  • 1928 - Benighted
  • 1929 - The good companions
  • 1930 - Angel pavement
  • 1932 - Faraway
  • 1933 - Wonder hero
  • 1942 - Blackout in Gretley
  • 1943 - Daylight on Saturday
  • 1945 - Three men in new suits
  • 1946 - Bright day
  • 1946 - An inspector Calls
  • ? - Ever since paradise
  • ? - Jenny Villiers: a story of the theatre
  • 1954 - The magicians
  • 1960 - Literature and Western man
  • 1961 - Saturn over the water
  • ? - Charles Dickens: a pictorial biography
  • 1962 - The shapes of sleep
  • 1965 - Lost empires
  • ? - Man and time
  • 2008 - The Frontline letters

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/J-B-Priestley, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001981, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Пристли Джон Бойнтон, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.theguardian.com, besøkt 1. februar 2019[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger