Johannes IV

Johannes IV (født i Salona i Dalmatia, død 12. oktober 642 i Roma) var pave fra den 24. desember 640 til sin død nesten to år senere, den 12. oktober 642.

Johannes IV
Født		ca. 600 Dalmatia (Det langobardiske kongerike)
Død		15. okt. 642 Roma
Beskjeftigelse		Katolsk prest, skribent
Embete		Pave (640–642)
Nasjonalitet		Østromerriket
Gravlagt		Peterskirken
Johannes IV på Commons

Illustrasjon fra The Lives and Times of the Popes av Chevalier Artaud de Montor, New York: The Catholic Publication Society of America, 1911. Det ble opprinnelig tegnet fra fantasien og publisert i 1842.

Liv og virke

Bakgrunn, pavevalg

Johannes var født i Dalmatia, og var sønn av en scholasticus ved navn Venantius. Da Johannes ble valgt til pave var han erkediakon i den romerske kirke. Hans valg fulgte etter en fire måneder lang periode med sedisvakans.

Pave

Han ble konsekrert etter forholdsvis kort tid etter utnevnelsen, og dette pleier å bli tatt som belegg for at eksarken av Ravenna hadde overtatt retten som Det bysantinske rikes keiser utøvet til godkjennelse av pavevalgene.

Lite er kjent om hendelsene under hans pontifikat; til forskjell fra tiden før og etter var da også disse årene uvanlig fredelige for romerne.

Under Johannes pontifikat invaderte slaverne hans hjemland Dalmatia og Istria, og han forsøkte å gjøre hva han kunne for å berge det som kunne berges. Han sendte en stor sum penger med en abbed ved navn Martin for å frikjøpe krigsfanger, og lot hente dalmatinske helgenrelikvier til Roma der han oppførte et fortsatt bevart oratorium for dem. Oratoriet lot han utsmykke med mosaikker, som blant annet forestiller ham selv med modellen av oratoriet i sine hender, og som fortsatt kan beskues. Han var tross alt innstilt på å kristne slaverne, og det er mulig at han lot sende kristne lærere til den kroatiske prinsen Porga, noe som antydes av keiser Konstantin VII Porfyrogennetos.

I et brev tilretteviste Johannes, allerede før han var innsatt i det pavelige embede, de kristne i den nordlige del av Irland og i Skottland for tidspunktet de feiret påsken på, og oppfordret dem til å være på vakt mot pelagianismen.

På en synode i 640 fordømte han monoteletismen. Også hans umiddelvare forgjenger, pave Severinus, hadde fordømt denne lære. Straks etter synoden tok keiser Heraklius avstand fra det monoteletittiske dokument kjent som «Ecthesis». Til Heraclius' sønn, keiser Konstantin III, rettet Johannes et forsvar av pave Honorius I. Der avviste han forsøkene på å knytte pave Honorius' navn med monoteletismen. Honorius, fremholdt han, hadde da han talte om at Jesus var av én vilje, bare ment at det ikke var i Ham to viljer i motsetningsforhold til hverandre.

Johannes er begravet i Peterskirken.

Litteratur

• Sereno Detoni: Giovanni IV. Papa dalmata, Libreria Editrice Vaticana, 2006 ISBN 978-88-209-7889-1
• Luciano Rota: I Papi Caio e Giovanni IV, in Istria e Dalmazia. Uomini e tempi, II, Dalmazia, Udine, Del Bianco 1992

Kilder

• Artikkelen bygger delvis på oversatt materiale fra Catholic Encyclopedia, Volume VIII (1910)

Eksterne lenker

• (en) Ioannes IV – kategori av bilder, video eller lyd på Commons