Johannes F. Koch (født 28. januar 1921 i Karlstadt am Main i Tyskland, død 20. mars 2006 i Skåne i Sverige) var en svensk-tysk katolsk domprost og før det løytnant i Luftwaffe under annen verdenskrig. Han var bror til Bernhard Koch, som også ble katolsk prest i Sverige.

Johannes F. Koch
Født28. jan. 1921Rediger på Wikidata
Død20. mars 2006Rediger på Wikidata (85 år)
BeskjeftigelseFlyger Rediger på Wikidata

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Koch var 14 år da han så den flyvende misjonæren Paul Schulte lande på elven Main i Würzburg med amfibieflyet Dornier 12; dette vekket Kochs flyinteresse, og hav ville gjerne ville bli flyvende misjonær i Kina.[trenger referanse] Hans tre år eldre bror som var seglflyinstruktør stimulerte hans flyinteresse.[trenger referanse] Koch vokste opp i et hjem der den katolske tro og det katolske liv var meget sterkt.[trenger referanse] Familien kom i konflikt med nazismen og hans mamma var en tid fengslet i egenskap av ordførende i Det katolske kvinneforbundet.[trenger referanse]

Luftwaffe rediger

Da han ble innkalt til flyvåpenet (Luftwaffe) fikk han en mekanikerutdannelse, segl- og motorflyutdannelse. Forflytningene mellom flyplassene var mange: Neustadt-Glewe i Mecklenburg, Lorient i Bretagne, Königsberg i Ostpreussen, og Berlin, likeså antallet flytyper Junkers W 33, W 34, F 13, Bücker Bü 181 Bestmann, Schneider SG-38, Grunau Baby og DFS Weihe.[trenger referanse] Han ble utdannet til spaner i Jüterbog et stykke sør for Berlin, og med en kamerautstyrt Messerschmitt Bf 109 gjorde han sin krigsinnsats. Mest raske flyvninger over fronten. Han ble nedskutt av eget luftvern ved Baden-Baden da han forsøkte å riste av seg en sverm fiendtlige fly.

Under hele andre verdenskrig forsøkte han å holde i gang sine teologistudier, og da universitetet i Würzburg åpnet i august 1945 gjenopptok han sine studier, som ble holdt i det misjonsseminarium som hadde unngått byens ødeleggelse. Han ble valgt til leder i den lokale studentforeningen ved universitetet og ble i den egenskap innbudt til Sverige i 1947 og 1948. Under det førstr besøket lærte han studentlederen Olof Palme å kjenne.[trenger referanse] Han ble i studietiden prestekandidat i Sverige under biskop J.E. Müllers ledelse.

Prest rediger

Den 4. desember 1949 ble han presteviet i Würzburg og ankom Sverige i mai 1950, og etter en ganske kort periode som vikarierende sogneprest i Oskarström ble han kapellan i Malmö og så fra 1956 først vikarierende og fra 1957, ordinær sogneprest. Samme år ble han også svensk statsborger. I 1962 ble han forflyttet til Stockholm og St. Eriks domkyrkaSöder som under resten av hans aktive tid ble arbeidsplass frem til 1995.

Etter pensjoneringen flyttet han til Osby der han hadde et hus.