Johann Ludwig Burckhardt
Johann Ludwig Burckhardt (født 24. november 1784 i Lausanne, død 15. oktober 1817 i Kairo) var en sveitsisk orientalist og oppdager. Han er best kjent for å ha oppdaget oldtidsbyen Petra.
| Johann Ludwig Burckhardt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. nov. 1784[1][2] Lausanne | ||
| Død | 15. okt. 1817[3][1][2][4] (32 år) Kairo | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, skribent, kunsthistoriker, arkeolog, geolog, etterretningsoffiser | ||
| Utdannet ved | University of Cambridge | ||
| Far | Johann Rudolf Burckhardt | ||
| Nasjonalitet | Sveits | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Han tilhørte en velkjent patrisierslekt fra Basel som var representert i byens råd sammenhengende fra 1553 til det 20. århundre, og studerte ved universitetene i Leipzig og Göttingen.
Forskningsreisende rediger
Med et introduksjonsbrev fra naturforskeren Johann Friedrich Blumenbach til Joseph Banks reiste han til England, der Banks og andre medlemmer av African Association aksepterte hans tilbud i 1809 om å lede en ekspedisjon for å oppdage kilden til elven Niger. Som forberedelse studerte han arabisk ved University of Cambridge en kort periode, før han reiste til Malta i mars 1809 og samme høst til Aleppo i Syria for å lære arabisk og studere islamsk rett. Burckhardt mente oppdagelsesreisen ville bli lettere om han fremstod overbevisende som muslim. Han tok navnet Sheikh Ibrahim Ibn Abdallah, ble flytende i arabisk i løpet av to år og tilegnet seg en omfattende kunnskap om islam.
Mens han oppholdt seg i Syria besøkte Burckhardt Palmyra, Damaskus, Libanon og foretok en rekke oppdagelsesreiser i regionen. En av disse reisene førte til oppdagelsen av Petra, en oldtidsby som hadde vært glemt i nesten tusen år. I 1812 reiste Burckhardt til Kairo for å slutte seg til en karavane til Fezzan i Libya. Han valgte imidlertid å gi opp disse planene for i stedet å reise opp Nilen til Dar Mahass. Han reiste videre gjennom den nubiske ørken forkledd som en fattig syrisk kjøpmann, og deretter som pilegrim til Mekka. Kort etter besøkte han Medina.
I juni 1815 kom han tilbake til Kairo, og året etter reiste han til Sinaifjellet. Deretter la han igjen planer for en reise til Fezzan. I april 1817, da karavanen omsider var klar for avreise, fikk han dysenteri og døde 15. oktober.
Burckhardt hadde regelmessig sendt sine dagbøker og notater, og en lang rekke brev på fransk, til England. Hans reiser er derfor svært godt dokumentert. Han testamenterte sin omfattende manuskriptsamling til University of Cambridge.
Publikasjoner rediger
Hans verk ble utgitt posthumt i engelsk oversettelse av African Association:
- Travels in Nubia (som også inneholder en selvbiografi) (1819)
- Travels in Syria and the Holy Land (1822)
- Travels in Arabia (1829)
- Arabic Proverbs, or the Manners and Customs of the Modern Egyptians (1830)
- Notes on the Bedouins and Wahabys (1831).
Referanser rediger
- ^ a b Burckhardt, Jean-Louis, oppført som Jean-Louis Burckhardt[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id burckhardt-johann-ludwig, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w69d0hv5, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]