Johann Heinrich Burchard
Johann Heinrich Burchard (født 26. juli 1852, død 6. september 1912) var en hamburgsk advokat og politiker. Han var senator i Hamburg fra 1885 til sin død, og var førsteborgermester og president for senatet (dvs. statsoverhode og regjeringssjef) i 1903, 1906, 1908–1909 og fra 1. januar 1912 til sin død. Han var også andreborgermester (dvs. visestatsminister og visepresident) i Hamburg i 1902, 1904–1905, 1908 og 1911. Hamburg var i hans levetid først en suveren stat og siden en forbundsstat i Tyskland.
| Johann Heinrich Burchard | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. juli 1852[1] Bremen | ||
| Død | 6. sep. 1912[1] (60 år) Hamburg[2] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Dr.juris[3] | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Heidelberg Georg-August-Universität Göttingen Universitetet i Leipzig Gelehrtenschule des Johanneums | ||
| Barn | Wilhelm Burchard-Motz | ||
| Nasjonalitet | Hamburg | ||
Han var sønn av bankieren Friedrich Wilhelm Burchard (1824–92) og Marianne Gossler (1830–1908), og var gift med Emily Henriette Amsinck (1858–1931). Både han og ektefellen tilhørte Hamburgs fremste hanseatiske slektskrets. Han var kjent for sin prinsippfaste republikanske holdning og forsvar av hanseatisk kultur og for sin avvisning av adelskap og ordener i årene etter at republikken Hamburg ble innlemmet i et føderalt keiserrike. Som borgerlig statsoverhode i Hamburg var han likeverdig med forbundsfyrstene (hvorav fire hadde tittelen konge) i de andre tyske delstatene, noe han gjorde et poeng av å understreke.[4]
Et portrett av Burchard malt av Max Liebermann er utstilt i Hamburgs representasjon (ambassade) i Berlin.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ (de) Heinrich Reincke: «Burchard, Johann Heinrich.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 3, Duncker & Humblot, Berlin 1957, ISBN 3-428-00184-2, s. 31 f. (digitalisering).