Johann Gottfried Bernhard Bach

tysk komponist

Johann Gottfried Bernhard Bach (1715–1739) var en tysk organist. Han var Johann Sebastian og Maria Barbara Bachs sjette barn.

Johann Gottfried Bernhard Bach
Født11. mai 1715[1][2]Rediger på Wikidata
Weimar[3]
Død27. mai 1739[1][2]Rediger på Wikidata (24 år)
Jena[4]
BeskjeftigelseKomponist Rediger på Wikidata
Utdannet vedFriedrich-Schiller-Universität Jena
Thomasschule zu Leipzig
FarJohann Sebastian Bach
MorMaria Barbara Bach
Søsken
20 oppføringer
Catharina Dorothea Bach (eldre søster)
Elisabeth Juliana Friderica Bach
Maria Sophia Bach (eldre søster)
Johanna Carolina Bach
Regina Susanna Bach
Christiana Dorothea Bach
Christiana Benedicta Louisa Bach
Regina Johanna Bach
Carl Philipp Emanuel Bach (eldre bror)
Wilhelm Friedemann Bach (eldre bror)
Johann Christoph Friedrich Bach
Johann Christian Bach
Johann Christoph Bach
Léopold Augustus Bach (yngre bror)
Christiana Sophia Enrietta Bach
Johann August Abraham Bach
Ernestus Andreas Bach
Christian Gottlieb Bach
Gottfried Heinrich Bach
Johann Christoph Bach (eldre bror)
Musikalsk karriere
InstrumentOrgel

Som sine to eldre brødre, Wilhelm Friedemann og Carl Philipp Emanuel Bach, ble Gottfried født i Weimar, gikk på Thomasskolen i Leipzig og fikk musikalsk utdannelse av sin far. I motsetning til brødrene studerte han ikke ved et universitet etter endt skolegang, i stedet hjalp faren ham til prøvespill for en organistpost ved Marienkirche i Mühlhausen. Gottfried fikk posten, men bare 16 måneder seinere forhørte faren seg om en ledig organistpost ved Jakobikirche i Sangerhausen. Også denne gangen ble Gottfried innkalt til prøvespill og ble 14. januar 1737 tildelt stillingen.

Gottfried etterlot seg gjeld både da han reiste fra Mühlhausen og da han våren 1738 forlot Sangerhausen, denne gangen uten engang å fortelle hvor han oppholdt seg. Borgermesteren i byen sendte et brev til J. S. Bach med forespørsel om han visste hvor sønnen befant seg, og den skuffede faren svarte:

Med hvilken smerte og vemod jeg forfatter dette svaret vil Deres Høystærede i egenskap av en kjærlig og velmenende far til Deres eget elskede avkom selv forstå. Min (dessverre villfarne) sønn har jeg ikke sett siden i fjor [...]. Deres Høystærede er heller ikke uvitende om at jeg den gang ikke bare betalte oppholdet hans, men også hans uoppgjorte regninger i Mühlhäusen (som formodentlig forårsaket hans avreise), og jeg la dessuten igjen noen dukater til dekning av diverse gjeld, i det håp at han ville slå inn på en annen levevei. Men nå må jeg med den største bestyrtelse registrere at han atter har lånt i øst og vest, ikke endret sin livsstil det aller minste, men tilogmed forsvunnet uten til dags dato å ha gitt meg så mye som et lite hint om hvor han befinner seg. Hva kan jeg mer si eller gjøre? Siden ingen formaning, selv ingen kjærlig forsorg og assistanse kan hjelpe mer, så må jeg tålmodig bære mitt kors ...

J.S. Bach i brev til Sangerhausens borgermester Friedrich Klemm, mai 1738[5][6]

Året etter, i januar 1739, reiste Johann Gottfried Bernhard Bach til Jena og immatrikulerte seg som jus-student. Han tok også opp kontakt med onkelen Johann Nikolaus Bach. Men bare fire måneder senere, kort tid etter sin 24. fødselsdag døde Bernhard Bach i «hitzigen Fieber».

Gottfried var uten tvil en utmerket organist, men det det finnes ikke bevarte stykker av ham[7] og det er ikke kjent om han skrev musikk.

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Bach,_Johann_Gottfried_Bernhard, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ publisert i Bachdokumenten Bd. 1, Nr. 42; ISBN 978-3-7618-0025-6
  6. ^ Mit was Schmerzen und Wehmuth aber diese Antwort abfaße, können Eu: HochEdlen von selbsten als ein Liebreich- und wohlmeynender Vater Dero Liebsten Ehe-Pfänder beurtheilen. Meinen (leider mißrathenen) Sohn habe ich seit vorm Jahre […] nicht mehr gesehen. Eu: HochEdlen ist auch nicht unwißend, daß damahln vor selbigen nicht alleine den Tisch, sondern auch den Mühlhäuser Wechsel (so seinen Auszug vermuthlich damahlen causierete) richtig bezahlet, sondern auch noch einige Ducaten zu Tilgung einiger Schulden zurück ließ, in Meynung nunmehro ein ander genus vitae zu ergreifen. Ich muß aber mit äußerster Bestürtzung abermahligst vernehmen, daß er wieder hie und da aufgeborget, seine LebensArth nicht im geringsten geändert, sondern sich gar absentieret und mir nicht den geringsten part seines Aufenthalts biß dato wißend gemacht. Waß soll ich mehr sagen, oder thun? Da keine Vermahnung, ja gar keine liebreiche Vorsorge und assistence mehr zureichen will, so muß mein Creütz in Geduld tragen …
  7. ^ Gärtner 1989, s. 35: «Von ihm ist keine einzige Note der Nachwelt überliefert.»

Litteratur rediger