Johann Christoph Altnikol
Johann Christoph Altnikol (i mange kilder også Altnickol, døpt 1. januar 1720 i Berna i Det nederschlesiske voivodskap, gravlagt 25. juli 1759 i Naumburg) var en tysk komponist og organist.
| Johann Christoph Altnikol | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1719[1][2][3][4] Sulików, Lower Silesian Voivodeship | ||
| Død | 25. juli 1759[1][2][5] Naumburg[6] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist |
||
| Utdannet ved | Universitetet i Leipzig |
||
| Ektefelle | Elisabeth Juliana Friderica Bach (1749–) |
||
| Nasjonalitet | Tyskland |
||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Orgel | ||
Altnikol var elev av Johann Sebastian Bachs elev, og hans svigersønn.
Liv og virkeRediger
Fra 1733 gikk Altnikol på gymnasiet i Lauban. Mellom 1740 og 1743 var han sanger og hjelpeorganist ved St. Maria Magdalena-kirken i Breslau. Fra 1744 studerte Altnikol teologi i Leipzig og kom der i kontakt med Johann Sebastian Bach som ble hans lærer og framtidige svigerfar. Bach skrev at Altnikol «har siden mikkelsmess 1745 vært til kontinuerlig hjelp i koret gjennom å opptre som bratsjist og cellist, men mest som bass-sanger...»[7][8]
I januar 1748 fikk Altnikol organistpost i Niederwiesa i Schlesien, godt hjulpet av referansene fra sin lærer, J. S. Bach: «Han er en elev jeg ikke behøver å skjemmes over.»[9][8] September samme år overtok Altnikol den ledige organistposten i Stadtkirche St. Wenzel i Naumburg, en stilling han beholdt til sin død.
20. januar 1749 giftet han seg med Elisabeth Juliane Friedericia Bach, datter av Johann Sebastian og Anna Magdalena Bach. Etter J.S. Bachs død i 1750 tok de på seg omsorgen for Gottfried Heinrich Bach, Elisabeths psykisk utviklingshemmede bror.
Fra 1750 til 1751 var Altnikol en tid lærer for Johann Gottfried Müthel, ellers er den siste delen av Altnikols liv lite kjent.
VerkRediger
Få av Altnikols komposisjoner er bevart. For tiden er blant andre disse kjent:
- to motetter
- Befiehl du deine Wege, tonesetting av et dikt av Paul Gerhardt (firestemmig)
- Nun danket alle Gott (femstemmig)
- en klaversonate
- to kantater
- en ricercar (c-dur) for tangentinstrument (orgel?)
- en messe i d-moll (Kyrie, Gloria)
LitteraturRediger
- Georg von Dadelsen: «Altnikol, Johann Christoph.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 1, Duncker & Humblot, Berlin 1953, ISBN 3-428-00182-6, s. 228 (digitalisering).
- (de) Arrey von Dommer: «Altnikol, Joh. Christoph». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 1, Duncker & Humblot, Leipzig 1875, s. 372.
- Friedrich Wilhelm Bautz: «Johann Christoph Altnikol» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 133–134.
Referanser og noterRediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
- ^ Trove, NLA Trove ID 931621, besøkt 9. oktober 2017
- ^ MAK, PLWABN-ID 9810590931805606
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Johann Christoph Altnickol, SNAC Ark-ID w6nz93p0, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
- ^ «seit Michaelis ao. 1745 dem Choro Musico unausgesetzt assistiret, indem er bald als Violiste, bald als Violoncelliste, meistens aber als Vocal- Bassiste sich exhibiret …»
- ^ a b sitert etter Friedrich Blume (red.): Die Musik in Geschichte und Gegenwart, 1. opplag, bind. 1, s. 396, 1949–1986.
- ^ «Er ist ein Ecolier, dessen ich nicht zu schämen haben darf.»