Johan Thaasen
Johan Edvard Thaasen (født 16. oktober 1825 i Larvik, død 17. februar 1865) var en norsk klassisk filolog.
| Johan Thaasen | |||
|---|---|---|---|
 Johan Thaasen. Illustrasjon fra Illustreret Nyhedsblad (1865) | |||
| Født | 16. okt. 1825[1] | ||
| Død | 17. feb. 1865[1] (39 år) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Johan Thaasen var sønn av garvermester Søren Thaasen (død 1843), som stammet fra Tåsen i Aker, og Marthe Marie Haslum (død 1841), en søster av eidsvollsmannen Hans Haslum. Han vokste opp i trange kår, men kom inn på Christiania katedralskole i 1838 og ble student i 1844. Ved universitetet begynte han å studere filologi, og livnærte seg ved å gi undervisning. I 1851 tok han embetseksamen og ble ansatt som lærer ved katedralskolen, fra 1852 som adjunkt. Her underviste han særlig i latin.
I 1859 fikk Thaasen et stipend og dro ut på et års studiereise til Tyskland. Fra 1860 var han konstituert som lektor i gresk ved universitetet, og ble utnevnt året etter. Her underviste han i gresk lyrikk og arkeologi. På denne tiden ble helsen hans stadig svekket. Sommeren 1864 foretok han en reise til kurbadet i Franzensbad, uten å bli bedre, og måtte etter hjemkomsten søke fritak fra undervisningen. I 1865 døde han av tæring.
Referanser rediger
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Johan Edvard Thaasen, Norsk biografisk leksikon ID Johan_Thaasen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Kilder rediger
- «Thaasen, Johan Edvard», i Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1880 V (1901).