Johan Lauritz Sundt
Johan Lauritz Sundt (født 14. april 1828 i Frederiksvern (samme som Stavern), død 25. januar 1889 i Kristiania) var en norsk industrimann, kjent for å ha startet Nitedals Tændstikfabrik i 1861 og Christiania smørfabrik som i 1876 var Nordens første produsent av margarin.[2] Han skrev også teaterstykker, dikt og utga en roman.
| Johan Lauritz Sundt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. apr. 1828[1] Fredriksvern | ||
| Død | 25. jan. 1889[1] (60 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, lyriker, forretningsdrivende | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerHan var sønn av Peter Albrigt Sundt (1796–1847) og Inger Nielsen (1806–1883). Faren var kjøpmann i Farsund.
Karriere
redigerEtter oppveksten i Farsund og farens død i 1847 flyttet han til Larvik og fikk jobb hos Christian Christiansen jr. (1825–1894) som drev familiefirmaet Christiansen & Co..
Etter å fra 1850 til 1856 ha vært handelsreisende utenlands, startet han som klesgrossist i Kristiania. Raskt meldte han overgang til Nittedal der han ble ordfører i 1858. I 1862[3] fikk han i gang fyrstikkproduksjon med utstyr han kjøpte fra en nedlagt fabrikk[4] anlagt 1846 i Kristiania av Fritz Heinrich Frølich (1807–1877). I 1863 startet han til og med et meieri. Broren Oluf Christian Sundt (1834–1891) overtok samtidig geskjeften i Oslo.
På 1870-tallet hadde broren Eilert Sundt (1843–1912)[5] blitt kjent med den franske smørekspert Auguste Pellerin (1853–1929)[6] hos Aug. Pellerin et fils. Med smørpatentet i lomma kunne de tre brødrene i 1876 starte Christiania smørfabrikk, det første i Norden.[2] Fyrstikkfabrikken ble så i 1878 overtatt av Agnæs Tændstikfabrik, som var eid av nevnte Christian Christiansen i Larvik.[3] Johan Lauritz satt i fyrstikkstyret til 1883. Fra 1884 til 1887 var han i styret for Hovedbanen, og i 1887 fikk han sin St. Olavs Orden og en plass i Tolltariffkommisjonen. Han døde i 1889, men hadde da rukket å sitte ett år i byens formannskap og blitt forespurt en ministerpost av Johan Sverdrup (1816–1892) som ble statsminister i 1884.
Johan Lauritz Sundt skrev også teaterstykket Nils Lykke som i 1861 ble oppført på Kristiania norske Theater, som gikk konkurs året etter. En del av hans dikt og fortellinger ble publisert i byens aviser på 1850-tallet.
Familie
redigerJohan Lauritz Sundt ble i 1852 gift med Mathiane Trepka (1825–1901).
De etterlot seg et stort legat[7] og tre døtre. Datteren Inga (1853–1881) ble i 1879 gift med Emil Ferdinand Rode og svigermor til riksantikvar Harry Fett.
Datteren Asta (1855–1935) ble gift med fyrstikkdirektør Maurits Hansen, mens datteren Ragna (1857–1909) ble gift i 1884 med samme Emil Ferdinand Rode og mor til idrettslederen Leif Sundt Rode.
- Se Sundt (slekt) for farsslekta
Utgivelser
rediger- Sundt, Johan L. (1856). Thorarin og Valgerd: drama i fem Akter. Christiania.
- Sundt, Johan L. (1859). Christkirken i Nidaros: digtning. Christiania: J. Dahl.
- Nils Lykke, 1860. Teatermanuskript om Nils Lykke i fem akter. Oppført på Kristiania norske Theater først den 13. september 1861.
- Sundt, Johan L. (1881). Vantro: Fortælling (del 1). Christiania.
- Sundt, Johan L. (1881). Vantro: Fortælling (del 2). Christiania.
Litteratur
rediger- Sundt, Johan Laurids i Norsk Forfatter-Lexicon, 1814–1888
- Nils Vogt (1926). Aktieselskapet Oslo (Christiania) smørfabrik, Aug. Pellerin Fils & Co: 1876-1926. Oslo: [Fabriken].
- Rolf Sundt (1953). Skipsfører og kjøpmann i Farsund Lars Mortensen Sundts og hustru Karen Bing Drejer Sundts slekt. Oslo.
Referanser
rediger- ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Lauritz_Sundt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Else Boye, Johan Lauritz Sundt i Store norske leksikon.
- ^ a b Nitedals Tændstikfabrik i Store norske leksikon.
- ^ F. H. Frølich i Store norske leksikon.
- ^ Carl Eilert August Sundt hos Erik Berntsen.
- ^ Auguste Pellerin hos Store norske leksikon.
- ^ Legatet heter «J. L. Sundt og Hustrus Legat til trængende Enker og Døtre efter Handelsmænd, Ingeniører og Læger i Kristiania»