Johan Huizinga
| Johan Huizinga | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. desember 1872 Groningen | ||
| Død | 1. februar 1945 (72 år) De Steeg | ||
| Far | Dirk Huizinga | ||
| Barn | Leonhard Huizinga | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Groningen, Universitetet i Leiden | ||
| Beskjeftigelse | Kulturhistoriker, historiker, universitetslærer, filosof, motstandskjemper | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene, Nederland | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien, Det ungarske vitenskapsakademiet, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen (1916–), Koninklijke Academie voor Nederlandse Taal- en Letterkunde | ||
| Utmerkelse | D.A. Thiemeprijs (1920) | ||
Johan Huizinga (ˈjoːɦɑn ˈɦœyzɪŋɣaː) (født 7. desember 1872 i Groningen, død 1. februar 1945) var en nederlandsk kulturhistoriker.
Huizinga studerte komparativ lingvistikk og sanskrit, før han i 1902 fattet interesse for middelalderens og renessansens kulturhistorie. Han ble professor i generell og nederlandsk historie i 1905. Han underviste ved Universitetet i Groningen og senere Leiden, inntil han ble avsatt av de tyske okkupantene i 1945. Han døde noen få uker før Nederland ble frigjort.
Hans mest kjente verk er Middelalderens høst: studier i livs- og tankeformer i Frankrike og Nederlandene i det fjortende og femtende århundre som ble utgitt i 1919. Verket er blitt oversatt til norsk og utgitt i Thorleif Dahls kulturbibliotek i 2004. Han skrev også en biografi om Erasmus av Rotterdam, og Homo Ludens i 1938.