Johan Georg Alexius Ræder

Johan Georg Alexius Ræder (født 23. april 1905 i Kristiania, død 23. mai 1981 i Oslo) var en norsk diplomat.

Johan Georg Alexius Ræder
Født23. apr. 1905[1]Rediger på Wikidata
Død23. mai 1981[2]Rediger på Wikidata (76 år)
Beskjeftigelse DiplomatRediger på Wikidata
Embete
  • Utenriksråd (1958–1965)
  • Norges ambassadør til Italia (1965–1973)
  • Norges ambassadør til Spania (1957–1958) Rediger på Wikidata
Ektefelle Gudrun Dorothea Ræder (1940–)[2]Rediger på Wikidata
Barn Peter Nicolay RæderRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Etter examen artium 1923 og cand.jur. 1927 var han dommerfullmektig ett år, før han i 1928 ble ansatt i Utenriksdepartementet. I tiden 1929–31 var han attasje i Paris og i 1932 sekretær ved generalkonsulatet i London. Fra 1933 til 1940 var han tilbake i Kristiania, før han 1940–45 var handelsråd ved legasjonen i London der han møtte diplomaten Gudrun Martius som han giftet seg med i 1940. Ræder og familien returnerte i 1945 med «Andes» sammen med resten av legasjonen.[3] Fra 1945 til 1948 var han ekspedisjonssjef ved handelspolitisk avdeling i Utenriksdepartementet.[4]

Han var minister og sendemann til Brussel og Luxembourg 1949–51, ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementets politiske avdeling 1951–53, sendemann til Madrid 1953 (ambassadør fra 1957), utenriksråd fra 1958 til 1965, og ambassadør ved Norges ambassade i Roma fra 1965 med ansvar for Aten og (siden 1969) også Malta. Han avsluttet sitt virke i Roma i 1973.

Johan Ræder mottok en lang rekke norske og internasjonale ordener.[5] Blant annet overrakte Franco ham et storkors i 1958, da han hadde avsluttet sitt virke i Madrid.

Hans foreldre var major Nicolay Caspary Ræder (1870–1921) og Johanne Elisabeth Nicolaysen (1875–1940). Johan Georg Alexius giftet seg i London i 1940, med Gudrun Dorothea Martius (1908–1998). Hun var datter av dr.phil. Ancus Rudolf Martius (1875–1947) fra Berlin og konsuldatter Dorothea Robertson (1878–1948) fra Hammerfest som ble gift 1904 i Göttingen (skilt i 1913).[6] (Dorotheas bror var konsul Charles Robertson.) Gudrun var i 1940 blitt tilsatt som sekretær II ved Norges ambassade i London og hennes søster Ingrid Martius ble også tilsatt der ved legasjonen like etter. Gudrun var den første kvinne i norsk diplomatisk tjeneste, etter at Stortinget 24. juni 1938 vedtok en lov som tillot dette. Hun utga De uunnværlige flinke i 1975 som omhandlet tiden i London.[3]

Johan og Gudrun var foreldre til diplomaten Peter Nicolay Ræder (født i London i 1943).

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Johan_Georg_Alexius_Ræder[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Store norske leksikon, snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Gudrun Ræder (1975). De uunnværlige flinke. Gyldendal.  [181 sider]
  4. ^ «Ræder, Johan Georg Alexius». Hvem er hvem (1948). 
  5. ^ «Ræder, Johan Georg Alexius». Hvem er hvem (1973). 
  6. ^ «Dorothea Robertson». Brynjulf Langballe (slektsdatabase).