Johan Anton Wolff Grip

Johan Anton Wolff Grip (født 30. april 1844 i Bergen, død 31. mars 1922) var en norsk diplomat.[1]

Johan Anton Wolff Grip
Født30. apr. 1844Rediger på Wikidata
Død31. mars 1922Rediger på Wikidata (77 år)
BeskjeftigelseDiplomat Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Han var sønn av kjøpmann og russisk visekonsul i Bergen, han Rolf Olsen Grip (1812–1883) og Charlotte Amalie Wolff (1816–1906).[2] Han tok examen artium fra Bergen Lærde Skole og cand.jur. i 1866 fra Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania.

Karriere

rediger

Han fikk han i Utenriksdepartementet som 2. sekretær i 1868. Fra 1872 var han sekretær ved den svensk-norske legasjon i Washington, fra 1875 ved legasjonen i Berlin. Fra 1877 var han også kammerherre ved Det kongelige hoff, en ære av mer formell art enn en praktisk arbeidsoppgave. Fra 1880 var han ved legasjonen i Wien.

I 1882 var han kongens utsending med barken «Beta» til Sandwichøyene, det vi i dag kaller Hawaii. Han kartla hvorvidt her fantes nordmenn som arbeidet på sukkerplantasjene under slavekår.[3] Det gjorde det ikke. I 1883 var han på ny tur jorden rundt, innom Japan, India og Suezkanalen. Så gikk det til at han i 1884 kunne utgi boken Rundt om jorden.[4]

I 1883 gikk han også til legasjonen i London, og året efter, i april 1884, til legasjonen i Madrid som ministre plénipotentiaire. Fra 1889 var han den svensk-norske minister (envoyé extraordinaire og ministre plénipotentiaire) til USA, stasjonert i Washington der han også var generalkonsul. I januar 1906 ble han svensk statsborger og fortsatte som sendemann til september 1906 da han returnerte.[5]

I 1911 sluttet han og flyttet fra Sverige til Sveits der han var bosatt i La Tour-de-Peilz ved Genèvesjøen da han døde ugift i mars 1922.[6] Han hadde rukket å få med seg en St. Olavs Orden av 1. klasse, og blitt storkar av Nordstjerneordenen.[7] Senere fikk han også den spanske Karl IIIs orden, den østerrikske Jernkroneordenen, den venezuelanske Frigjørerens orden, danske Dannebrogordenen og enda flere.

Referanser

rediger
  1. ^ Jørn W. Ruud, Unionens utenrikstjeneste og bergenseren som ble svensk i 1905, det juridiske fakultetsbibliotek, Bergen, publisert den 30. mai 2005.
  2. ^ Info om foreldrene er fra et utdrag på side 304 av boka Open Doors: Vilhelm Meyer and the establishment of General Electric in China av Christopher Bo Bramsen.
  3. ^ Slaveliv i paradis i VG den 18. februar 2006.
  4. ^ Grip, Johan i Nordisk Familjbok 1909.
  5. ^ Grip, Johan i Salmonsens konversationsleksikon 1915–1930.
  6. ^ Dødsdato, sivilstand og bosted i Sveits er hentet fra Ministerialbok for Domkirken prestegjeld 1904-1946 digitalarkivet.
  7. ^ Det Kongelige Norske Hof i Norges Statskalender, 1905.