Joachim Trier

Norsk filmregissør

Joachim Trier (født 1. mars 1974 i København) er en norsk filmregissør og manusforfatter.

Joachim Trier
Født1974
KøbenhavnRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Filmregissør og manusforfatter
Utdannet ved National Film and Television SchoolRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser
10 oppføringer
Amandaprisen for beste regi (2007), Amandaprisen for beste regi (2012), Amandaprisen for beste filmmanus (2007), Kanonprisen for beste regi (2006), Kanonprisen for beste manus (2011), Kanonprisen for beste regi (2011), Filmkritikerprisen (2007), Filmkritikerprisen (2012), Kanonprisen for beste regi (2015)[1], Kanonprisen for beste manus (2015)[1]Rediger på Wikidata
Aktive år2004
IMDbIMDb

Trier har mottatt flere norske og internasjonale priser for sine filmer. I 2021 hadde hans femte spillefilm, Verdens verste menneske, verdenspremiere da den deltok i hovedkonkurransen under Filmfestivalen i Cannes.[2] Filmen fikk svært god mottagelse i Cannes, og både utenlandske og norske filmkritkere var svært begeistret etter visningen.[3][4] Anmelderen i det toneangivende filmmagasinet Variety kalte den en «elegant, finkornet karakterstudie».[5] Trier har mottatt fem Amandapriser og fem Kanonpriser for regi og manus, og er en av de mestvinnende personene innen begge prisene. Han har også mottatt Filmkritikerprisen tre ganger og var den første norske mottaker av Nordisk råds filmpris.

UtdannelseRediger

Joachim Trier er utdannet ved Den Europæiske Filmhøjskole i Ebeltoft og ved National Film and Television School i London.

VirkeRediger

Per 2021 har Trier regissert fem spillefilmer: Reprise (2006), Oslo 31. august (2011), Louder Than Bombs (2015), Thelma (2017) og Verdens verste menneske (2021). Trier har skrevet manuset til alle sine filmer sammen med Eskil Vogt. For de tre førstnevnte ble han belønnet med Filmkritikerprisen og med Amandaprisen for beste regi, og for Louder Than Bombs mottok han og Vogt prisen i kategorien for beste manus. Hans debutfilm Reprise mottok dessuten Amandaprisen i klassen for beste kinofilm og beste manuskript (2007), samt priser under filmfestivaler i Toronto, Karlovy Vary, Istanbul, Rotterdam og Rouen. Filmen ble også lansert i USA av Miramax, og var Norges Oscarkandidat for beste utenlandske film i 2006.

Spillefilmen Oslo 31. august vant priser under filmfestivaler i Stockholm, Istanbul og Transilvania og var utvalgt til Un Certain Regard under Filmfestivalen i Cannes i 2011, og nominert for César-prisen for beste utenlandske film i 2013. Louder Than Bombs var Triers første engelskspråklige spillefilm, med blant andre Gabriel Byrne, Isabelle Huppert og Jesse Eisenberg i rollene. Den deltok i hovedprogrammet under Filmfestivalen i Cannes i 2015 og ble nominert til Gullpalmen. Trier vant Nordisk råds filmpris for filmen i 2016, og ble med det første norske vinner av den prestisjetunge prisen. Den eksistensielle thrilleren Thelma ble nominert til Amandaprisen og til Nordisk råds filmpris. Trier ble også nominert til Amandaprisen i klassene for beste regi og beste manus for filmen, sistnevnte sammen med Eskil Vogt. Verdens verste menneske er Triers femte spillefilm, og utgjør sammen med Reprise og Oslo 31. august en tematisk trilogi der den norske hovedstaden har en hovedrolle.[6]

Trier har dessuten skapt flere kortfilmer, blant dem Pietá (1999), Still (2001) og Procter (2002). Han var medregissør på broren Emil Triers dokumentarfilm Den andre Munch (2018), som fulgte Karl Ove Knausgård gjennom arbeidet med å kuratere en utstilling for Munchmuseet. Dokumentarfilmen hadde sin internasjonale premiere på Lincoln Center i New York.

FilmografiRediger

SpillefilmerRediger

KortfilmerRediger

  • 2002 Procter
  • 2001 Still
  • 1999 Pietá
  • 1998 Passport
  • 1997 The Transparency Of Evil
  • 1996 Neglection
  • 1995 Fatal Strategies med Mads Ousdal i hovedrollen.

MusikkalbumRediger

Trier har medvirket til produksjonen av flere musikkalbum:

Priser og nominasjonerRediger

Pris Kategori Nominert arbeid Resultat
Edinburgh International Film Festival Best British short Procter Vant
European short film Procter Vant
Kortfilmfestivalen 2002 Terje Vigen-prisen Procter Vant
Dolby-prisen Procter Vant
Kanonprisen 2006 Beste regi Reprise Vant
Beste manus (sammen med Eskil Vogt) Reprise Nominert
Amandaprisen 2007 Beste regi Reprise Vant
Beste filmmanuskript (sammen med Eskil Vogt) Reprise Vant
European Film Awards 2006 Publikumsprisen for beste film Reprise Vant
Karlovy Vary internasjonale filmfestival 2006 Beste regissør Reprise Vant
Don Quijote Award Reprise Vant
Toronto International Film Festival 2006 Discovery Award Reprise Vant
Filmkritikerprisen 2007 Filmkritikerprisen Reprise Vant
Aamot-statuetten 2007 Aamot-statuetten (sammen med Eskil Vogt) Vant
Kanonprisen 2011[7] Beste regi Oslo, 31. august Vant
Beste manus (sammen med Eskil Vogt) Oslo, 31. august Vant
Filmkritikerprisen 2012 Filmkritikerprisen Oslo, 31. august Vant
Amandaprisen 2012[8] Beste regi Oslo, 31. august Vant
Kanonprisen 2015[9] Beste regi Louder Than Bombs Vant
Beste manus (sammen med Eskil Vogt) Louder Than Bombs Vant
Amandaprisen 2016[10] Beste regi Louder Than Bombs Vant
Beste filmmanus (sammen med Eskil Vogt) Louder Than Bombs Vant
Nordisk råds filmpris 2016[11] Nordisk råds filmpris Louder Than Bombs Vant
Filmkritikerprisen 2016 Filmkritikerprisen Louder Than Bombs Vant
Kanonprisen 2017 Beste regi Thelma Nominert
Beste manus (sammen med Eskil Vogt) Thelma Nominert
Amandaprisen 2018 Beste regi Thelma Nominert
Beste filmmanus (sammen med Eskil Vogt) Thelma Nominert

ReferanserRediger

  1. ^ a b Montages, «Louder Than Bombs og Bølgen ble årets store Kanonpris-vinnere i Trondheim»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «VERDENS VERSTE MENNESKE». Festival de Cannes 2021 (engelsk). Besøkt 13. juli 2021. 
  3. ^ «Strålende mottakelse for «Verdens verste menneske»». Rushprint. 9. juli 2021. Besøkt 13. juli 2021. 
  4. ^ Marta Balaga (9. juli 2021). «Critique : Julie (en 12 chapitres)». Cineuropa - le meilleur du cinéma européen (fransk). Besøkt 13. juli 2021. «C’est fort plaisant de voir Joachim Trier de retour à Oslo avec un film qui s’aventure là où peu osent aller ces temps-ci, directement sur le territoire de la comédie romantique. Julie (en 12 chapitres), projeté à Cannes en compétition, montre de charmantes rencontres amoureuses et une séquence d’emménagement en couple toute joyeuse sur air jazzy qui évoque (on va le chuchoter tout doucement) un film de Woody Allen. Mais les Norvégiens font les choses un peu différemment, semble-t-il, et c’est ainsi que toute une conversation sur les trous du cul manquants est aussi restée au montage, la plus animée depuis la version alternative de Cats qui avait été décriée.» 
  5. ^ Lodge, Guy; Lodge, Guy (8. juli 2021). «‘The Worst Person in the World’ Review: Joachim Trier’s Wry, Piercing Study of Millennial Unrest». Variety (engelsk). Besøkt 13. juli 2021. «A young woman cycles through major life decisions — and indecisions — in the Norwegian director's best film since 'Oslo, August 31st.' (---) At first, Joachim Trier’s elegant, fine-grained character study “The Worst Person in the World” threatens to be a similarly lofty essay on the millennial condition, beginning as it does with an omniscient voiceover that talks us through various ill-fated or ill-considered impulses from Julie’s twenties with a hint of arch, amused contempt. She begins studying medicine, before deciding that psychology is her passion, sticking with that a short time before reinventing herself as a photographer; her romantic relationships, it seems, are similarly determined by whims and phases. You can practically hear the tutting conservative boomer op-eds in the background, venting against the children they raised with too few boundaries, the generation that just won’t stick at anything.» 
  6. ^ Croll, Ben (9. juli 2021). «Joachim Trier On Rounding Out His Oslo Trilogy With ‘The Worst Person in the World’». Variety (engelsk). Besøkt 13. juli 2021. 
  7. ^ «Kanonskrell for Triers Oslo-film!». p3.no. 20. mars 2012. Besøkt 2. april 2021. 
  8. ^ «Overraskende Amanda-vinner». p3.no. 17. august 2012. Besøkt 2. april 2021. 
  9. ^ ««Bølgen» tok storeslem». dagbladet.no. 10. mars 2016. Besøkt 3. april 2021. 
  10. ^ «Amanda 2016: «Bølgen» er årets norske kinofilm». nrk.no. 26. august 2016. Besøkt 3. april 2021. 
  11. ^ Nielsen, Silas Bay (1. november 2016). «Oversigt: Her er alle modtagerne af Nordisk Råds priser». DR. 

Eksterne lenkerRediger

  Wikiquote: Joachim Trier – sitater