Jim Inhofe

amerikansk politiker

James Mountain Inhofe[a] (1934–2024) var en amerikansk republikansk politiker. Han var senator for delstaten Oklahoma fra 1994 til 2023. Før dette var han valgt til Representantenes hus fra Oklahomas 1. distrikt 1987–1994.

Jim Inhofe
FødtJames Mountain Inhofe
17. nov. 1934[1][2]Rediger på Wikidata
Des Moines
Død9. juli 2024[3]Rediger på Wikidata (89 år)
Tulsa[4]
BeskjeftigelsePolitiker, forretningsdrivende, flyger Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Tulsa (–1973) (akademisk grad: bachelorgrad)
Central High School[5]
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA
Nettstedinhofe.senate.gov Rediger på Wikidata
Senator
16. november 1994–3. januar 2023
ValgkretsOklahoma
ForgjengerDavid L. Boren
Kongressrepresentant
3. januar 1987–15. november 1994
ValgkretsOklahomas 1. distrikt
ForgjengerJames Robert Jones
EtterfølgerSteve Largent

Inhofe gikk av som senator 3. januar 2023 og ble erstattet av en ny senator valgt i et suppleringsvalg 8. november 2022.[6]

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Han ble født i Iowa, og flyttet med familien til Tulsa i Oklahoma som barn. Etter Tulsa Central High School tjenestegjorde han i United States Army 1957–1958. Inhofes høyere utdannelse består i en bachelorgrad fra University of Tulsa fra 1973.[trenger referanse]

Før han ble politiker på heltid, jobbet han i 30 år i næringslivet. Inhofe jobbet først innen flyindustrien, senere som eiendomsinvestor og som administrerende direktør i forsikringsselskapet Quaker Life Insurance Company, som ble nedlagt i 1980-årene.[trenger referanse]

Politisk karriere

rediger

Han ble politisk aktiv i midten av 1960-årene, og satt i Oklahomas lovgivende forsamling 1967–1969 og delstatssenat 1969–1977. Han var republikanernes kandidat til guvernør i 1974 og kongressrepresentant i 1976, men tapte. Inhofe var borgermester i Tulsa 1978–1984, hvorpå han vant valget til Representantenes hus i 1986. I 1994 valgte daværende senator David L. Boren å fratre, og Inhofe vant med stor margin i et ekstraordinært senatsvalg. Han ble siden gjenvalgt med desto større margin, og var formann i Senatets komité for miljøvern og offentlige arbeider 2003–2007.[trenger referanse]

I 2007 ble han regnet blant USAs mest konservative senatorer av National Journal. Han så på det vitenskapelige konsensus om menneskeskapt global oppvarming som et bedrag.[7] Han ivret også for å gi engelsk eksklusiv status som offisielt språk i USA, og støttet tiltak som søkte å begrense ulovlig innvandring.[trenger referanse]

Jim Inhofe stilte som kandidat til Senatet i 1994 under slagordet «God, guns and gays», og er kjent som motstander av særlige rettigheter til homofile, spesielt i militæret.[8][9] Han ønsket å grunnlovsfeste et forbud mot likekjønnet ekteskap.[trenger referanse]

Fotnoter

rediger
Type nummerering
  1. ^ IPA: [ˈɪnhɒf]

Referanser

rediger
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jim-Inhofe, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6zd6sxj, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Former Senator Jim Inhofe dead at 89», verkets språk engelsk, utgitt 9. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Robert D. McFadden, «James M. Inhofe, Senator Who Denied Climate Change, Dies at 89», verkets språk engelsk, ISSN 0362-4331, utgitt 9. juli 2024, besøkt 9. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Robert D. McFadden, «James M. Inhofe, Senator Who Denied Climate Change, Dies at 89», verkets språk engelsk, ISSN 0362-4331, utgitt 9. juli 2024, besøkt 9. juli 2024, «At Tulsa Central High School, James ran on the track team and learned to fly small airplanes, which became a lifelong passion.»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «U.S. Senator for Oklahoma». www.inhofe.senate.gov (engelsk). Arkivert fra originalen 13. oktober 2022. Besøkt 16. oktober 2022. 
  7. ^ Mooney, Chris (2005). The Republican War on Science. Basic Books. s. 227. ISBN 0-465-04676-2. 
  8. ^ Killian, Linda (1999). The Freshmen: What Happended to the Republican Revolution?. Westview Press. 
  9. ^ Weisberg, Jacob (21. november 1994). «It's Even Worse For Clinton Than You Think». New York Magazine: 41. 

Eksterne lenker

rediger