«Jeg råde vil alle» er en norsk salme på tre vers til en folkemelodi fra Romsdal. I Norsk salmebok fra 1985 står den som nr. 528.

I 1904 var folkemusikksamleren Catharinus Elling i Romsdal og skrev opp melodien til «Jeg råde vil alle» i Innfjorden, sannsynligvis etter den religiøse felespilleren Johan Jonsen Storhjellen (født 1852). Det ser ut til at Elling skrev opp bare ett vers.

Dette verset blir oftest tilskrevet lærer og klokker Mads Andreas Ingebrigtsson Rød (1827–56) fra Aukra. Han gav nemlig ut Aandelig Visebog, eller Kristelige Sange, bestaaende af aandelige og gudelige Viser samlede og udgivne af Mads Andreas Ingebrigtsøn Rø[1] i 1847. I denne boka finner vi verset «Jeg råde vil alle» som femte strofe i sangen «Kommer hid mine venner», som hadde åtte vers.

I noen papirer etter Knut Andersson Sletnes (født 1814) ble det funnet et skillingstrykk med tittel «En nye Vise» og datering Lillehammer 1839. «Jeg råde vil alle» står som vers nr. 9 i denne visa. Det er ikke sannsynlig at Rød har skrevet dette i en alder av 12 år. Sangen i skillingstrykket har 15 vers og skiller seg på flere måter fra teksten i Aandelig Visebog. I skillingsvisa er jeg-personen en ung jente som klager over at hun er blitt sveket av barnefaren.

I forbindelse med innvielse av et nytt bedehus i Kvelde, Vestfold, ble Einar Skaatan bedt om å skrive flere vers. Han skrev da to nye vers til sangen, som deretter kom inn i salmeboka og i en rekke sangbøker.

Geirr Lystrup brukte melodien i sangen «Trøstevise for byen» fra hans debutplate «Ti på taket og måltrostblues» fra 1972.

Melodien slik den vanligvis fremstår i dag. Legg merke til taktartsskiftet.

Referanser rediger

Litteratur rediger