Jean Dufresne

tysk sjakkspiller og -forfatter

Jean Dufresne (født 14. februar 1829 i Berlin; død 15. april 1893 samme sted) var en tysk sjakkmester og -forfatter.

Jean Dufresne
Dufresne jean.jpg
Født14. februar 1829Rediger på Wikidata
BerlinRediger på Wikidata
Død13. april 1893Rediger på Wikidata (64 år)
BerlinRediger på Wikidata
Gravlagt Jüdischer Friedhof Berlin-WeißenseeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Sjakkspiller, skribent, journalistRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata

LivRediger

Dufresne var sønn av en rik jødisk kjøpmann. Han studerte jus og offentlig administrasjon (kameralvitenskap) i hjembyen og i Breslau inntil faren mistet hele formuen og ble ute av stand til å finansiere studiene. Dufresne begynte i 1852 som journalist og var lenge redaktør av ulike tidsskrifter, men måtte i 1875 slutte på grunn av tiltakende tunghørthet. Han beskjeftiget seg deretter nesten utelukkende med sjakk. Et påbegynt matematikkverk ble aldri ferdigstilt. Da han døde i 1893 var han blitt helt døv.

Dufresne skrev tre romaner han gav ut under det anagrammatiske pseudonymet E.S.Freund, men med liten suksess.

Sjakk-karriereRediger

 
Bronseplakett på gravsteinen

Dufresne regnet seg som elev av Adolf Anderssen og var Anderssens hovedmotstander i Berlin under forberedelsene til den store verdensturneringen i London 1851.[1][2] Anderssen og Dufresne spilte et av sjakkhistoriens mest kjente partier, «det eviggrønne partiet», som Anderssen vant etter en strålende sluttkombinasjon. Under Anderssens påskebesøk i Berlin 1868 spilte de seks partier, hvorav Dufresne vant tre og ett endte remis, så Dufresne kunne også spille jevnt mot Anderssen.

Med Theoretisch-praktisches Handbuch des Schachspiels (1863) skapte Dufresne seg et navn som sjakkforfatter. I 1881 gav han ut en oppfølger, Kleines Lehrbuch des Schachspiels som Jacques Mieses seinere utvidet under navnet Lehrbuch des Schachspiels. Under nazi-tida ble opplagene 15 (1941) og 16 (1943) redigert av Max Blümich, som sørget for å fjerne navnene til de jødiske opphavsmennene. Etter andre verdenskrig moderniserte Rudolf Teschner boka, og i Tyskland regnes den fremdeles som et standardverk. Det 31. opplaget kom i 2004.[3]

EttermæleRediger

Dufresnes gravsted på Berlin-Weißensee ble ødelagt under andre verdenskrig, men etter en lengre undersøkelse ble det gjenfunnet i 2002. Bare gravnummeret og «chmeister» er lesbart på den sterkt skadde gravsteinen.[4] 20. oktober 2006 ble en bronseplakett montert på den originale steinen.

VerkRediger

LitteraturRediger

  • Andreas Saremba – Jean Dufresne – Schachautor wider Willen?, utgivelse av Emanuel-Lasker-Gesellschaft, 2. opplag oktober 2006

Referanser og noterRediger

  1. ^ «Als ältesten lebenden Schüler Anderssens darf ich wohl mich selbst bezeichnen, da ich vor seiner Reise zum Weltturnier in London [1851] sein Berliner Hauptgegner war und Monate lang täglich mit ihm spielte.»
  2. ^ Kleines Lehrbuch des Schachspiels, forordet til første opplag, Berlin, 3. Januar 1881
  3. ^ Lehrbuch des Schachspiels, 31. opplag. 2004, ISBN 3-15-021407-6.
  4. ^ Emanuel-Lasker-Gesellschafts besøk på Dufresnes grav mai 2002 Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.

Eksterne lenkerRediger