Jean Dufresne
Jean Dufresne (1829–1893) var en tysk sjakkmester og -forfatter.
| Jean Dufresne | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. feb. 1829 Berlin | ||
| Død | 13. apr. 1893 (64 år) Berlin | ||
| Beskjeftigelse | Sjakkspiller, skribent, journalist | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Gravlagt | Jüdischer Friedhof Berlin-Weißensee | ||
Liv rediger
Dufresne var sønn av en rik jødisk kjøpmann. Han studerte jus og offentlig administrasjon (kameralvitenskap) i hjembyen og i Breslau inntil faren mistet hele formuen og ble ute av stand til å finansiere studiene. Dufresne begynte i 1852 som journalist og var lenge redaktør av ulike tidsskrifter, men måtte i 1875 slutte på grunn av tiltakende tunghørthet. Han beskjeftiget seg deretter nesten utelukkende med sjakk. Et påbegynt matematikkverk ble aldri ferdigstilt. Da han døde i 1893 var han blitt helt døv.
Dufresne skrev tre romaner han gav ut under det anagrammatiske pseudonymet E.S.Freund, men med liten suksess.
Sjakk-karriere rediger
Dufresne regnet seg som elev av Adolf Anderssen og var Anderssens hovedmotstander i Berlin under forberedelsene til den store verdensturneringen i London 1851.[1][2] Anderssen og Dufresne spilte et av sjakkhistoriens mest kjente partier, «det eviggrønne partiet», som Anderssen vant etter en strålende sluttkombinasjon. Under Anderssens påskebesøk i Berlin 1868 spilte de seks partier, hvorav Dufresne vant tre og ett endte remis, så Dufresne kunne også spille jevnt mot Anderssen.
Med Theoretisch-praktisches Handbuch des Schachspiels (1863) skapte Dufresne seg et navn som sjakkforfatter. I 1881 gav han ut en oppfølger, Kleines Lehrbuch des Schachspiels som Jacques Mieses seinere utvidet under navnet Lehrbuch des Schachspiels. Under nazi-tida ble opplagene 15 (1941) og 16 (1943) redigert av Max Blümich, som sørget for å fjerne navnene til de jødiske opphavsmennene. Etter andre verdenskrig moderniserte Rudolf Teschner boka, og i Tyskland regnes den fremdeles som et standardverk. Det 31. opplaget kom i 2004.[3]
Ettermæle rediger
Dufresnes gravsted på Berlin-Weißensee ble ødelagt under andre verdenskrig, men etter en lengre undersøkelse ble det gjenfunnet i 2002. Bare gravnummeret og «chmeister» er lesbart på den sterkt skadde gravsteinen.[4] 20. oktober 2006 ble en bronseplakett montert på den originale steinen.
Verk rediger
- Theoretisch-praktisches Handbuch des Schachspiels. Theorie der Eröffnungen und Endspiele, Julius Springer, Berlin 1863
- Anthologie der Schachaufgaben, Louis Gerschel, Berlin 1864
- Der practische Schachmeister, B. S. Berendsohn, Hamburg 1865
- Sammlung leichterer Schachaufgaben (Erster Teil), Philipp Reclam, Leipzig 1881 (Electronic Edition, Anders Thulin, Malmö 2000; PDF-fil; 338 kB)
- Kleines Lehrbuch des Schachspiels, Philipp Reclam, Leipzig 1881
Litteratur rediger
- Andreas Saremba – Jean Dufresne – Schachautor wider Willen?, utgivelse av Emanuel-Lasker-Gesellschaft, 2. opplag oktober 2006
Referanser og noter rediger
- ^ «Als ältesten lebenden Schüler Anderssens darf ich wohl mich selbst bezeichnen, da ich vor seiner Reise zum Weltturnier in London [1851] sein Berliner Hauptgegner war und Monate lang täglich mit ihm spielte.»
- ^ Kleines Lehrbuch des Schachspiels, forordet til første opplag, Berlin, 3. Januar 1881
- ^ Lehrbuch des Schachspiels, 31. opplag. 2004, ISBN 3-15-021407-6.
- ^ Emanuel-Lasker-Gesellschafts besøk på Dufresnes grav mai 2002 Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker rediger
- (en) Jean Dufresne – chessgames.com
- (en) Jean Dufresne – 365Chess.com
- (de) Verk av og om Jean Dufresne i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Frank Hoppe: Ehrung am Grab von Jean Dufresne. Om avdukingen av minnesteinen, ved Berliner Schachverband