Det eviggrønne partiet

kjent sjakkparti

Det eviggrønne partiet (eller det evigunge parti, originalnavnet er Immergrüne Partie) er et sjakkparti mellom Adolf Anderssen og Jean Dufresne som ble spilt i juli 1852 i Berlin. Partiet er på grunn av den glitrende sluttkombinasjonen blitt gjengitt i en mengde sjakkpublikasjoner.

Animasjon av partiet

Den senere verdensmester i sjakk, Wilhelm Steinitz, beskrev partiet som en «eviggrønn [plante] i laurbærkransen til den største tyske sjakkmester»[1] Steinitz tenkte spesielt på hvits 19. trekk som innledet sluttkombinasjonen.[2]

Anderssen – DufresneRediger

1.e2-e4 e7-e5 2.Sg1-f3 Sb8-c6 3.Lf1-c4 Lf8-c5 4.b2-b4 Lc5xb4

Partiet åpner med Evansgambit, der hvit ofrer en bonde for å oppnå en rask utvikling og kontroll over sentrum. Åpningen var svært populær på 1800-tallet.

5.c2-c3 Lb4-a5 6.d2-d4 e5xd4 7.0-0 d4-d3

Svart unngår å slå på c3 for å forhindre utvikling av den hvite springeren på dette feltet og fordi hvit ellers truer med å bygge opp et imponerende bondesentrum med c3xd4.

8.Dd1-b3 Dd8-f6 9.e4-e5 Df6-g6 10.Tf1-e1 Sg8-e7 11.Lc1-a3 b7-b5

Svart ofrer på sin side en bonde for å oppnå utvikling på dronningfløyen.

12.Db3xb5 Ta8-b8 13.Db5-a4 La5-b6 14.Sb1-d2 Lc8-b7 15.Sd2-e4 Dg6-f5 16.Lc4xd3 Df5-h5

Med neste trekk ofrer hvit en brikke. 17. Se4-g3 ville vært bedre, men Anderssen hadde allerede nå planlagt kombinasjonen som følger.

17.Se4-f6+ g7xf6 18.e5xf6 Th8-g8
abcdefgh
88
77
66
55
44
33
22
11
abcdefgh
Stillingen etter svarts 18. trekk

I denne stillingen spiller Anderssen et trekk som ser ut som en stor feil, da motspilleren vinner en brikke på grunn av bindingen på g-linja og truer med matt i ett trekk på g2.

19.Ta1-d1 Dh5xf3

Dufresne kan knapt lastes for ikke å ha gjennomskuet Anderssens hensikter; hvits tårntrekk, som Steinitz og mange andre kommentatorer hyllet, er objektivt sett tvilsomt. Paul Lipke foreslo i 1898 19. … Tg8-g4, og etter dette trekket ville ikke hvit ha en fordel, eksempelvis med 20.Ld3-c4 Dh5-f5 21.Td1xd7 Ke8xd7 22.Sf3-e5+ Kd7-c8 23.Se5xg4 Se7-d5 24.Da4-d1 Sd5xf6 25.Lc4-d3 Dh5xg4 26.Dd1xg4 Sf6xg4 27.Ld3-f5+ Kc8-d8 28.Te1-d1+ Sc6-d4 29.Lf5xg4 Lb7-d5 30.c3xd4 Ld5xa2.

20.Te1xe7+ Sc6xe7

Med 20. …. Sc6xe7 legger Dufresne grunnlaget for hvits spektakulære matt, men heller ikke det bedre 20. …. Ke8-d8 kunne reddet ham. En mulig fortsettelse er 21.Te7xd7+ Kd8-c8 22.Td7-d8+ Kc8xd8 23.Ld3-e2+ Sc6-d4 24.Le2xf3 Lb7xf3 25.g2-g3 Lf3xd1 26.Da4xd1 c7-c5 27.c3xd4 c5xd4 28.La3-e7+ med vinnende stilling for hvit.

21.Da4xd7+ Ke8xd7 22.Ld3-f5+ Kd7-e8 23.Lf5-d7+ Ke8-f8 24.La3xe7 matt.

Se ogsåRediger

Referanser og noterRediger

  1. ^ «Immergrün im Lorbeerkranze des größten deutschen Schachmeisters», Ludwig Bachmann: Das Schachspiel und seine historische Entwicklung. Leipzig og Berlin 1924 (ettertrykk Leipzig 1980), s. 99
  2. ^ Chess Player's Chronicle, 1. mai 1879, s. 105; se Edward Winter: Chess Notes, Nr. 6420 («The Evergreen Game»)

Eksterne lenkerRediger