Kombinasjon (sjakk)

Kombinasjon i sjakk er en trekksekvens som medfører at motspilleren gis få eller ingen valgmuligheter (trekktvang), ikke sjelden ved hjelp av et offer.

Hensikten er å oppnå taktiske mål, eksempelvis sjakkmatt, materiell gevinst, forbedret stilling, patt, evig sjakk etc. Til forskjell fra strategi, der langsiktige posisjonelle fordeler etterstreves, er de vanligste kombinasjonene unnagjort etter to eller tre trekk, selv om enkelt mer spektakulære kombinasjoner kan foregå i atskillige trekk; gode eksempler på dette kan finnes i «det udødelige partiet» og i «det eviggrønne partiet», begge fra hvits 19. trekk .

Alekhin betegnet kombinasjoner som «sjakkspillet hjerte».

EksemplerRediger

ZukertortBlackburne
London 1883[1]
abcdefgh
88
77
66
55
44
33
22
11
abcdefgh
Hvit i trekket

Steinitz holdt denne kombinasjonen som den vakreste i sjakkhistorien, «Zukertorts udødelige»:[1]

26. g6xh7+ Kg8-h8
27. d4-d5+! e6-e5
28. Dd2-b4!!
Dette er det egentlige poenget med kombinasjonen: å ofre egen dronning for fra svart dronning muligheten til å kontrollere e5. Etter 28. ... De7xb4 settes svart matt i sju trekk fra og med 29. Lb2xe5+.
28. … Tc8-c5
29. Tf1-f8+ Kh8xh7
30. Db4xe4+ Kh7-g7
31. Lb2xe5+ Kg7xf8
32. Le5-g7+! Kf8-g8
33. De4xe7 og svart resignerte.
OrtuetaSanz
Madrid, 1933[2]
abcdefgh
88
77
66
55
44
33
22
11
abcdefgh
Svart i trekket


Denne svært kjente kombinasjonen[2] dreier seg om det sentrale temaet bondeforvandling.

Etter opplysninger av J. P. de Arriagaha skal dette partiet ha blitt spilt i Centro Cultural de los Ejercitos y la Armada de Madrid, i sjette runde av det kastiljanske mesterskapet 1933,[3] men Ortueta selv hevdet at det var snakk om et treningsparti. På grunn av dårlig kildebelegg blir partiet ofte feilaktig framstilt uten bønder på e6 og g5.[4]

30. … Td8-d2
31. Sc3-a4 Td2xb2!!
32. Sa4xb2 c4-c3
33. Tb7xb6! c5-c4!
Fratar springeren feltet d3, som trengs for å kontrollere c1 (bondens omvandlingsfelt).
34. Tb6-b4 a7-a5!!
35. Sb2xc4 c3-c2
Også 35. Tb4xc4 c3xb2 leder til at den svarte fribonden når forvandlingsraden. Hvit ga opp her, eller noen trekk senere.

ReferanserRediger

LitteraturRediger

  • Isaak und Wladimir Linder: Schach. Das Lexikon. Sportverlag, Berlin 1996, ISBN 3-328-00665-6.
  • Ernst und Uwe Bönsch: Schachlehre, Schachtraining. Methodisches Handbuch für Lehrende und Lernende. Sportverlag, Berlin 2000, ISBN 3-328-00869-1.