Anagram
Anagram (av gresk: ana og graphein = omskrive) er et ord, navn eller et fast uttrykk som er blitt satt sammen ved å stokke rundt på bokstavene i et annet ord eller uttrykk. Ofte er dette humoristisk brukt ved at bokstavene i et personnavn blir stokket om slik at det både gir lydlikhet og samtidig danner et nytt uttrykk som synes velegnet til å karakterisere personen.
.jpg)
EksemplerRediger
- Avledningsmanøver = Avdelingsnavn: Møre
- Kama Sutra = Austmarka
- Rivaliserende = Avleirende ris
- Somlepave = Av eplemos
- Sortimentsportefølje = Et strømlinjet posefôr
- Verdens Gang = Vredens Gnag
- Personnavn
- Erling Jevne – Jeg vil renne
- Mons Ivar Mjelde – Linjedommervas
- Petter Nome – Trompetene
En spesiell gruppe anagrammer er palindromene, der ordene enten forblir nøyaktig de samme om en leser dem forfra eller bakfra: regninger, Otto og Anna eller de gir en annen, men likevel meningsfull betydning ved å snus rundt: Elvis – Sivle og Roma – Amor.
Anagram for oppdagelsen av Saturns måne TitanRediger
Anagrammer har vært vanlig brukt for å annonsere en vitenskapelig oppdagelse, uten å avsløre detaljer i oppdagelsen.[1] Da Christiaan Huygens i 1655 oppdaget den første månen til planeten Saturn, formidlet han observasjonen først som et anagram i et brev til den engelske matematikeren John Wallis. Anagrammet var et sitat fra den romerske poeten Ovid, etterfulgt av en sekvens av ekstra bokstaver: ADMOVERE OCVLIS DISTANTIA SIDERA NOSTRIS, VVVVVVVCC CRRHNBQX. En rokkering av bokstavene gir «Saturno luno sua circunducitur diebus sexdecim, horis quatutor», som oppgir at Saturn har en måne med en sirkuleringstid på seksten dager og fire timer. Huygens formidlet anagrammet også til vitenskapsmenn i Paris, men først i mars 1658 ble funnet offentliggjort i Frankrike. Også for oppdagelsen av Saturns ringer i 1656 brukte Huygens et anagram. Da den franske matematikeren Gilles de Roberval hevdet at Huygens i studiet av Saturn baserte seg på hans ideer, som de to hadde diskutert i 1655, så kunne Huygens vise til måne-anagrammet. Dette var datert før møtet mellom de to, og dette førte til at Huygens fikk æren for oppdagelsene. Saturn-månen ble senere gitt navnet Titan.
ReferanserRediger
- ^ *Hugh Aldersey-Williams (2020). Dutch light. Christiaan Huygens and the making of science in Europe. London: Picador. s. 169ff. ISBN 978-1-5098-9333-1.
LitteraturRediger
- s-r: Lidt om Anagrammer. Ny illustreret Tidende No. 2. Kristiania, 12te Januar 1879, s. 10-11.