Jean-Louis Guez de Balzac
Jean-Louis Guez de Balzac (født 31. mai 1597[6][7]:31 i Angoulême, død 18. februar 1654 samme sted) var en fransk forfatter.
| Jean-Louis Guez de Balzac | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 31. mai 1597[1][2][3] Angoulême | ||
| Død | 18. feb. 1654[4][5][3] (56 år) Angoulême | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, historiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Université de Poitiers | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Angoulême | ||
| Medlem av | Académie française (1634–) | ||
Liv og virke rediger
Guez de Balzac kom fra en velstående borgerlig familie. I ungdommen studerte han ved to jesuittkollegier i Angoulême og Poitiers, der han lærte seg latin, særlig latinsk retorikk.[8]
I 1612 møtte han Théophile de Viau da de Viaus trupp besøkte Angoulême, og flyktet hjemmefra med truppen.[7]:29[9] De to reiste sammen med truppen for en tid, men da den ankom Leiden lot de seg innskrive ved byens universitet i mai 1615, skjønt det er mulig at de lå ved universitetet også i 1613.
Hans brev til venner og til viktige hoffmenn gav ham et stort ry. Han ble overøst med ros, og han ble stamgjest (en habitué) ved Hôtel de Rambouillet. I 1624 ble en samling av hans Lettres publisert, og ble mottatt vel. Fra Chateau de Balzac, som han hadde trukket seg tilbake til, fortsatte han å korrespondere med Jean Chapelain, Valentin Conrart og andre.
I 1634 ble Balzac valgt til å sitte i Académie française.
Guez de Balzacs berømmelse skyldes i det alt vesentlige hans Lettres, En neste samling ble offentliggjort i 1636. Recueil de nouvelles lettres ble trykket det påfølgende år. Hans brev, skjønt tomme og affektert i substans, viser en mesterlig stilsikkerhet, og viste hvordan den franske prosa kunne beherskes med klarhet og presisjon. Hans stil ble normsettende hva gjaldt utviklingen av et nasjonalt stilideal og med hensyn til vesentlige idiomatiske elementer. Balzac tilskrives derfor æren for å bevirket en reform av fransk prosa som er sammenlignbar med François de Malherbes innflytelse på fransk poesi.
I 1631 publiserte han en eulogi av Ludvig XIII av Frankrike, med tittelen Le Prince; i 1652 kom Socrate chrétien, og så Aristippe ou de la Cour i 1658.
Referanser rediger
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 177489[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w64x9bzg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0007163[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Jean Louis Guez de Balzac, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id balzac-jean-louis-guez-de[Hentet fra Wikidata]
- ^ Jean Jehasse: Guez de Balzac et le Genie Romain 1597–1654 s. 82, N34
- ^ a b Antoine Adam: Théophile de Viau et la libre pensée française en 1620, Slatkine, 2008, ISBN 2-05-102067-1
- ^ Peter William Shoemaker, Powerful connections: the poetics of patronage in the age of Louis XIII, University of Delaware Press, 2007, ISBN 0-87413-993-7, s. 59
- ^ H. Stanley Schwarz: An Outline History of French Literature, READ BOOKS, 2007, ISBN 1-4067-4309-7 s. 43