François de Malherbe
François de Malherbe (født 1555 i Caen i Frankrike, død 16. oktober 1628 i Paris) var en fransk poet og litteraturteoretiker som gikk inn for strikte former, tilbakeholdenhet og en ren diksjon. Hans verk banet vei for franskklassisismen.
| François de Malherbe | |||
|---|---|---|---|
 Portrett av François de Malherbe, malt av Robert Lefevre. | |||
| Født | 1555[1][2] Caen | ||
| Død | 16. okt. 1628[3][1][2][4] Paris | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent, oversetter, litteraturkritiker | ||
| Barn | Marc-Antoine de Malherbe | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Malherbe vokste opp i en protestantisk dommerfamilie. Han studerte rettsvitenskap ved Universitetet i Caen (der han vanket i humanistiske sirkler og forfattet sine første dikt) og i Basel og i Heidelberg, som begge var kalvinistiske høyborger den gang.
Embedsmann rediger
I 1577 konverterte han til katolisismen og ble sekretær til den kongelige stattholder (guvernør) i Provence, den litteraturinteresserte bastard av kong Henrik II, Henri d’Angoulême, som dessuten var Grand Prieur, det vil si overhode, for den franske gren av Malteserordenen.
I 1581 giftet Malherbe seg i Aix-en-Provence med datter av hoveddommeren for den høyeste domstol (parlement) for Provence.
Diktning rediger
Malherbes første publiserte dikt var Les Larmes de Saint Pierre i 1587. Hans første verker (kortere eller lengre lyriske tekster) er preget av italienske forbilder og av Pléiade-skolens diktning, det vil si lyrikergenerasjonen før hans egen. Da hans beskytter Henri d’Angoulême ble myrdet i 1586 i en av de akutte faser av de franske religionskriger, den åttende hugenottkrig, vendte Malherbe tilbake til Caen og ble bydommer der.
Fra 1595 levde han imidlertid atter i Aix og ble etterhvert alment kjent. I vennskap med noen advokater, filosofen Guillaume du Vaire og akademikeren Nicolas-Claude Fabri de Peiresc utviklet han sin kunst, som blant annet resulterte i et ode til dronning Marie de Médici som gjorde ham kjent. Hos Henrik IV ble han hoffpoet og fikk blant andre Honorat de Bueil Racan og François Maynard som lærlinger.
Hans mest innflytelsesrike verk omfatter blant annet oversettelser av Seneca den yngre og Titus Livius, et hundretalls brev til Peiresc og kommentarer til Philippe Desportes' verk. Hans egen diktning er imidlertid blitt kritisert som tankefattig og repetitiv, selv om de fremste diktene viser både harmoni og styrke.
Verkutgave rediger
- François de Malherbe: Les Poésies. Lavaud, Paris 1999, Société des Textes Français Modernes.
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b FINA Wiki, FINA Wiki ID 730, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Francois de Malherbe, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Francois-de-Malherbe, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=francois;n=de+malherbe;oc=1[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- « Le quatrième centenaire de la naissance de Malherbe », dans les Annales de Normandie, 1956, 6e année, numéro 1
- Gustave Allais, Malherbe et la poésie française à la fin du s XVIe (1585-1600), Genève, Slatkine Reprints, 1969
- Louis Baudoin, De la Normandie à la Provence sur les pas de Malherbe, La Seyne, Impr. centrale, 1969
- Raymond Baustert, L’univers moral de Malherbe : étude de la pensée dans l’œuvre poétique, Berne ; New York, P. Lang, 1997
- Emil August Beckmann, Étude sur la langue et la versification de Malherbe, Elberfeld, R.L. Friderichs & comp. 1872
- V. Bourrienne, Malherbe ; points obscurs et nouveaux de sa vie normande, Paris, A. Picard et fils, 1895
- Gro Bjørnerud Mo, La poésie est une danse : lire François de Malherbe, Oslo, University of Oslo, 1999
- Albert de Broglie, Malherbe, Paris, Hachette et cie, 1897
- Ferdinand Brunot, La Doctrine de Malherbe, Paris, A. Colin, 1969
- P.G. Catex, P. Surer, G. Becker, Histoire de la littérature française, Librairie Hachette, 1974
- Jean de Celles, Malherbe ; sa vie, son caractère, sa doctrine, Paris, Librairie académique Perrin, 1937
- Urbain Chevreau, Remarques sur les poésies de Malherbe, Niort, G. Clouzot, 1909
- Albert Counson, Malherbe et ses sources, Liège, Imprimerie H. Vaillant-Carmanne, 1904
- Célestin Hippeau, Les Écrivains normands au s-XVIIe, Caen, Impr. de Buhour, 1858
- Gilles Henry, François de Malherbe : gentilhomme et poète, 1555-1628, Mondeville, Diffusion normande du livre, 1984
- René Fromilhague, La vie de Malherbe, apprentissages et luttes, 1555-1610, Paris, A. Colin 1954
- Gilles Henry, François de Malherbe : gentilhomme et poète (1555-1628), Le Coudray-Macouard, Cheminements, 2005 ISBN 2-84478-092-X
- Roger Guichemerre, Quatre poètes du XVIIe siècle, Malherbe-Tristan l'Hermite-Saint-Amant-Boileau, Sedes, Paris, ©1991
- Marie-Théodore de Jésus, Malherbe : caractère de sa réforme linguistique, Montréal, Université de Montréal, 1950
- Raymond Lebègue, La poésie française de 1560 à 1630, Paris, Société d’édition d’enseignement supérieur, 1951
- Roger Lewinter, d'inflexion, pénétrant, Malherbe, Rimbaud, (Baudelaire), Mallarmé, éditions Ivrea, 2010. ISBN 9782851842824
- François de Malherbe, Les Poésies, édition de Jacques Lavaud, Paris, Société des Textes Français Modernes, ©1999
- Francis Ponge, Pour un Malherbe, 1965
- Racan, Vie de Monsieur de Malherbe, Paris, Le Promeneur, 1991
- Adolphe Régnier, Lexique de la langue de Malherbe, Hildesheim, G. Olms, 1970
- David Lee Rubin, Higher, Hidden Order: Design and Meaning in the Odes of Malherbe, Chapel Hill NC, University of North Carolina Press, 1972.
- David Lee Rubin, A Pact with Silence: A Poetic of the French Lyric in the Early 17th Century, Columbus OH, The Ohio State University Press, 1981.
- Maurice Anatole Souriau, La versification de Malherbe, Poitiers, Millet et Pain, 1892
Eksterne lenker rediger
- (en) François de Malherbe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) François de Malherbe – galleri av bilder, video eller lyd på Commons