Jean-Louis Burnouf (født den 14. september 1775 i Urville, død den 8. mai 1844 i Paris) var en fransk filolog, far til Eugène Burnouf og onkel til Émile-Louis Burnouf.

Jean-Louis Burnouf
Født14. sep. 1775[1][2]Rediger på Wikidata
Urville
Død8. mai 1844[1][2]Rediger på Wikidata (68 år)
Paris
BeskjeftigelseLingvist, oversetter, professor, klassisk filolog, latinist, grammatiker, bibliotekar Rediger på Wikidata
BarnEugène Burnouf
NasjonalitetFrankrike
Medlem avAcadémie des inscriptions et belles-lettres (18361844) (membre ordinaire)[3]
ArbeidsstedCollège de France (18171844) (verv eller stilling: professor)[4]
Universitetet i Paris, Sorbonne
FagfeltKlassisk

Burnouf ble i 1807 lærer ved École Charlemagne, senere ved École normale, i 1816 professor eloquentiae ved Collège de France, 1826 inspektør ved Universitetet i Paris og 1830 generalinspektør for det høyere undervisningsvesen, medlem av Académie des inscriptions 1836, universitetsbibliotekar 1840.

Burnouf utgav lærebøker i gresk og latinsk samt en oversettelse av Tacitus (1827-33). Han oversatte også Sallust, Cicero og Plinius den yngre fra latin. Til latin oversatte han Antoine-Léonard Chézys franske versjon av Yadjanadatta Badha (Yadjnadattas død).

Burnouf var en tidlig kjenner av sanskrit, som han studerte under Alexander Hamilton.

Noen publikasjoner rediger

  • Méthode pour étudier la langue grecque (1813–1814)
  • Premiers principes de la grammaire grecque
  • Méthode pour étudier la langue latine (1840–1841)
  • Souvenirs de jeunesse, 1792-1796 (1888)

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 101806, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ liste over professorer ved Collège de France[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Théodore-Éloi Lebreton: Biographie normande, t. 1, Rouen, Le Brument, 1857, s. 248.
  • François-Xavier Feller: Biographie universelle ou Dictionnaire historique des hommes qui se sont fait un nom, t. 2, Paris, J. Leroux, 1848, s. 296.