Åpne hovedmenyen
Jean-Baptiste Gobel
Jean-Baptiste-Joseph Gobel.jpg
Født1. september 1727[1][2][3][4]
Thann
Død13. april 1794[5][3] (66 år)
Paris
Utdannet ved Pontificium Collegium Germanicum et Hungaricum de Urbe
Beskjeftigelse Katolsk prest (1750–)[6], politiker
Nasjonalitet Frankrike

Jean-Baptiste-Joseph Gobel (født 1. september 1727 i Thann i Alsace, henrettet 12. eller 13. april 1794 i Paris) var en fransk biskop, som under den franske revolusjon ble konstitusjonell erkebiskop av Paris.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Jean Baptiste Joseph Gobel (egentlig Göbel) ble utdannet ved Collegium Germanicum i Roma og presteviet den 19. desember 1750 i Basel. Han var kanonikus av Porrentruy (Sveits) og ble den 29. februar 1772 utnevnt til hjelpebiskop i Basel og samtidig til titularbiskop av Lydda. Bispevielsen fikk han av biskopen av Lausanne, Joseph-Nicolas de Montenach. Han var stedfortreder for biskopen av Basel for den fransktalende del av hans bispedømme.

Den franske revolusjonRediger

Som innehaver av sitt ledende kirkelige embede ble han valgt av presteskapet i sine hjemtrakter, Belfort, til deputert den franske konstituerteforsamling, der han inntok temmelig ekstreme standpunkter.[trenger referanse]

Som en av dem som hadde fremmet Sivilkonstitusjonen for kleresiet (fransk: «Constitution civile du clergé»), ble han 15. mars 1791 utsett av de revolusjonære til biskop av de tre nye bispedømmer Paris, Haute-Marne og Haut-Rhin.

Under det stadig tiltagende anarki og stormen mot den kristne religionen avtok hans mot.[trenger referanse] Den 7. november 1793 nedla han med 14 av sine prester for konventets skranke sine geistlige verdigheter (og dermed han sin biskoppelige verdighet), og uten direkte å avsverge kristendommen uttalte han seg så om «frihet, likhet og moral» som samfunnets egentlige grunnvoll på slikt vis at ham ble identifisert som likesom ateistene.[trenger referanse] Gobel hadde også erklært at etter revolusjonens lykkelige utgang bestod det ikke lenger noe behov for noen annen nasjonalkult enn den til friheten og likheten.[trenger referanse] Handlingen ble ikke overraskende alminnelig tolket som avsvergelse av kristendommen.[trenger referanse]

Goebel gjorde sitt for å ajourføre seg med revolusjonens omskiftninger. Den gamle religion ble på denne tid erstattet med hyllesten av en allegorisk Fornuftens Gudinne. Ved de første høytideligheter innen denne statskult legemliggjorde en skuespillerinne denne gudinne i katedralen Notre-Dame.

Så lenge man i katedralen ikke lenger tilba den kristne gud, men Fornuftens Gudinne, deltok Gobel ved disse kulthandlinger.

Men ved utgangen av jakobinernes velde strandet imidlertid dette forsøket på en ateistisk statskult. Mot slutten av Robespierres terrorvelde ble plutselig ateismen ansett som forbrytersk. Dermed kom Gobel også senere til å dele de ivrigste ateistenes skjebne, da Robespierre vendte seg mot dem.

Slik ble den tidligere erkebiskop arrestert som ateist samtidig med Pierre Gaspard Chaumette, og giljotinert 13. april 1794.

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Jean-Baptiste-Joseph Gobel, biography/Jean-Baptiste-Joseph-Gobel
  2. ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12151477k
  3. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Jean-Baptiste-Joseph Gobel, w6jw9b09
  4. ^ Sycomore, 9. okt. 2017, Jean-Baptiste, Joseph Gobel, 11914
  5. ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, 12151477k, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12151477k
  6. ^ gobe

LitteraturRediger