Jean-Baptiste Carrier
Jean-Baptiste Carrier (født 16. mars 1756 i Yolet ved Aurillac i Auvergne, henrettet 16. desember 1794 i Paris) var en fransk revolusjonær og medlem av det franske nasjonalkonventet. Han var kjent for sin grusomhet i forfølgelsen av det han anså som den franske revolusjons motstandere, særlig mot det katolske presteskap.
| Jean-Baptiste Carrier | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. mars 1756[1][2][3][4] Aurillac | ||
| Død | 16. des. 1794[4] (38 år) Paris[5] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Carrier var sønn av en bonde fra middelklassen; familien levde av jordbruket de bedrev på en fransk adelsmanns mark. Han ble utdannet på et college ledet av jesuittene i hjembyen.
Carrier arbeidet i et advokatkontor i Paris til han i 1785 vendte hjem til Aurillac. Der giftet han seg, trådte inn i nasjonalgarden og ble medlem av Jakobinerklubben.
Karriere under den franske revolusjon rediger
Carrier var prokurator da han i 1792 ble valgt til medlem av det franske nasjonalkonventet. Her sluttet han seg Berget (Montagnards), og var under skrekkveldet kjent som en blodtørstig fanatiker av denne gruppering. Carrier ble i oktober 1793 sendt til Nantes som kommissær for nasjonalkonventet. Nantes var et av sentrene for den rojalistiske og føderale kontrarevolusjonen, og hit hadde opprørerne fra Vendée flyktet med sine familier etter nederlagene ved Le Mans og Savenay. De fylte sammen med opprørere fra Nantes fengslene i byen.
Carrier lot fangene henrette i massevis, uten noen rettssaker. Han stilte opp hundrevis av fanger på markene og lot nasjonalgarden henrette dem. Etter hvert betraktet Carrier arkebusering og giljotinering som altfor omstendelig, og begynte derfor og sette menn, kvinner og barn i barker som kunne åpnes i bunnen og slik sank med alle ombord. Disse drukningene kalte Carrier Noyades (drukninger), Baignades (bad), Déportations verticales (vertikale deportasjoner) eller Mariages républicains (republikanske bryllup), det sistnevnte fordi man ofte bandt sammen to personer, mann og kvinne. I hans fire måneders lange virke ble 16 000 mennesker drept på dette vis, og Carrier har på grunn av denne spesielle henrettingsteknikken blitt kjent.
Adolphe Thiers oppgir ofrenes antall til mellom 4000 og 5000: «Loire var overfylt med lik; skipenes ankere hevet ofte hele vogner fylt med druknede; rovfugler dekket elvebreddene og ernærte seg på de menneskelige levninger».[6]
Etter Robespierres fall (9. Thermidor II) ble det i anledning av rettssaken innledet en undersøkelse mot Carrier. Mange av Nantes innbyggere fikk uttale seg. Han ble, sammen med to av sine medhjelpere, funnet skyldig og ble giljotinert 16. desember 1794.
Carrier forsvarte seg med at han hadde handlet etter vedtak og i samsvar med Velferdskomiteen. Under rettssaken oppsto heftige sammenstøt mellom jakobinere og thermidorianere om behandlingen av revolusjonens innenlandske motstandere. Prosessen mot Carrier og andre innledet slutten på terroren og på jakobinernes makt.
Litteratur rediger
- Maurice Fleury: Carrier à Nantes. 1793–1794. – Paris: Plon-Nourrit, 1897
- Alfred Lallié: J. B. Carrier, représentant du Cantal à la Convention 1756–1794 d'après de nouveaux documents. – Paris, Perrin, 1901
- Adolphe Thiers: Geschichte der Französischen Revolution, Band 4, Übers. A. Walthner, Mannheim 1844
Referanser rediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jean-Baptiste-Carrier, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 14601[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ A. Thiers, Gesch. der Franz. Rev., Bd 4, s. 58–62
Eksterne lenker rediger
- (en) Jean-Baptiste Carrier – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Jean-Baptiste Carrier – galleri av bilder, video eller lyd på Commons