Janet Baker

britisk sangerinne

Janet Baker (1933–) er en britisk mezzosopran- og altsanger.

Janet Baker
Født21. aug. 1933[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (90 år)
Hatfield
BeskjeftigelseOperasanger, selvbiograf, komponist, dagbokskriver Rediger på Wikidata
Utdannet vedYork College for Girls
NasjonalitetStorbritannia
Utmerkelser
6 oppføringer
Kommandør av Order of the British Empire
Léonie Sonnings musikkpris (1979)
Gramophone Award for Lifetime Achievement (2011)[5]
Royal Philharmonic Societys gullmedalje (1990)
Fellow of the Royal Society of Arts
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (1995)[6]

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Gjennom foreldrenes påvirkning fikk Baker tidlig interesse for klassisk musikk. I ungdomstiden bodde hun i York, senere i Grimsby. Fra 1953 studerte hun musikk i London med Helene Isepp og Meriel St. Clair og opptrådte som konsertsanger. 23 år gammel vant hun i 1953 Kathleen Ferrier-prisen. Studiene fortsatte hun i Salzburgs Mozarteum.

Karriere rediger

Hun debuterte i 1959 ved Oxford University Opera Club som Miss Róza i The Secret. Samme år debuterte hun i Glyndebourne, og de følgende årene opptrådte hun ved alle de viktigste engelske operahusene. Scenerepertoaret omfattet store roller i barokk-operaer av Gluck, Händel og Monteverdi. Hun sang nesten hvert år ved festspillene i Edinburgh og Glyndebourne.

Janet Baker fikk et stort ry innen oratoriesjangeren; hun ble snart regnet som sin generasjons mest betydelige oratoriesangerinne.[7] Hun konsentrerte seg ikke bare om sin hjemlige engelske, men framfor alt om det franske og tyske repertoaret for sang med klaverakkompagnement – ofte ledsaget av for eksempel Martin Isepp og Gerald Moore. Dessuten sang hun lieder med orkesterledsagelse: "Nuits d'été" av Berlioz, "Sea Pictures" av Edward Elgar, samt "Kindertotenlieder" og "Rückert-Lieder" av Gustav Mahler hører til hennes mest interessante bidrag, og har i dag status som referanseopptak.

Som oratorium- og konsertsangerinne opptrådte hun over hele verden, men holdt seg strengt til De britiske øyer når det gjaldt operaproduksjon. Selv om hun var sin tids mest etterspurte sangerinne, tok hun på denne måten full kontroll over sitt kunstneriske og private liv og beskyttet seg framfor alt mot tidlig slitasje.

Hennes siste år på operascenen ble dokumentert i filmen Full Circle; det ble avsluttet i september 1982 med en forestilling av Glucks Orfeo ed Euridice. Hun fortsatte imidlertid sin konsertkarrieren.

Hedersbevisning rediger

Dronning Elisabeth II av England utnevnte henne i 1976 til Dame Commander av Order of the British Empire.

Mottakelse rediger

«Kunstnerens alt, som stadig sammenlignes med den store Kathleen Ferrier, utmerker seg like mye gjennom sin tonefylde som sin mønstergyldige fortolkningskunst.»[8][7]

Utmerkelser rediger

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Dame Janet Baker, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Janet-Baker, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, oppført som Dame Janet Baker, Munzinger IBA 00000024623, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 1775, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ offisielt nettsted www.gramophone.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.siv.archives-nationales.culture.gouv.fr, besøkt 15. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Kutsch, K. J./Riemens, L.: Großes Sängerlexikon. Erster Band: A-L, Bern/Stuttgart 1987, sp. 140-141
  8. ^ „Die Altstimme der Künstlerin, die immer wieder mit der großen Kathleen Ferrier verglichen worden ist, zeichnet sich durch ihre Tonfülle ebenso aus wie durch ihre musterhafte Interpretationskunst“

Litteratur (utvalg) rediger

  • Kutsch, K. J./Riemens, L.: Großes Sängerlexikon. Første bind: A-L, Bern/Stuttgart 1987, sp. 140-141
  • Schmierer, E. (red.): Lexikon der Oper, Laaber 2002, S. 153

Eksterne lenker rediger