Jan van Ruusbroec
Jan van Ruusbroec (født 1293 eller 1294 i Ruisbroek i Flandern, død 2. desember 1381 i Groenendael kloster) var en klosterleder, skribent og mystiker fra Flandern.[5] Han var en av de fremste eksponentene for nederlandsk kristen mystikk i middelalderen. Jan er også en helgen, etter at han i 1908 ble saligkåret av Pius X.
| Jan van Ruusbroec | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1293[1][2][3][4] Ruisbroek | ||
| Død | 2. des. 1381 Groenendael | ||
| Beskjeftigelse | Prest, skribent, kapellan, mystiker | ||
| Nasjonalitet | Brabant | ||
Liv og virk rediger
Bakgrunn rediger
Jan van Ruusbroec kom fra landsbyen med samme navn utenfor Brussel. Hans fromme mor oppdro ham i den katolske tro; faren vites det ingenting om. Da han var elleve år gamme forlot han moren uten forvarsel for å gi seg under sin onkel, Jan Hinckaert, en regularkanoniker ved St. Gudula-kirken i Brussel. Hinckaert levde i pakt med sin apostoliske overbevisning med en annen kannik, Frans van Coudenberg. Denne onkelen særget for Ruysbroeck utdannelse.
Hans mor hadde fulgt etter ham til Brussel og trådt inn i et béguinage der. Hun døde kort før sønnen ble presteviet.
Prest rediger
Han ble presteviet i 1317 eller i 1318, og virket som prest i Brussel til han var om lag femti år gammel, uten noen særlig formell utdannelse. Senere grunnla han i 1343 Groenendael kloster i Zoniënskogen utenfor Brussel, som ble opptatt i augustinerkorherreordenen i 1349.
Hans forfatterskap omfatter blant annet Det åndelige bryllups smykke (Die Chierheit der gheesteliker Brulochtt) og Forklaringens lille bok. hans tanker om mysikken bygger på Augustins treenighetslære, og har likhetstrekk med Mester Eckharts «treenighetsmystikk», men med sterkere innslag av kjærlighetsmotivasjon og den såkalte «brudemystikken».
Jan van Ruusbroec går, ved siden av Hadewijch fra Antwerpen, som den mest betydningsfulle forfatter på middelnederlandsk språk. Hans traktater rettet seg fremfor alt til geistlige som ikke behersket latin.
Jan van Ruusbroec fikk tilnavnet doctor ecstaticus på grunn av at hans skrifter var så inderlige og så fullstendig imot og fri fra eksternaliteter i det religiøse Ruusbroec var disippel av Mester Eckhart. Blant de mange som han øvet direkte innflytelse åndelig på, var Geert Groote (grunnleggeren av Brødrene av Felleslivet, Johannes Tauler og senere Hendrik Herp.
Jan på norsk rediger
- Jan van Ruusbroec. Det åndelige bryllups smykke. Oversatt fra middelnederlandsk av Kåre Langvik-Johannessen. Solum, 1995 ISBN 82-560-0944-6
- Jan van Ruusbroec. «Forklaringens lille bok». I: antologien Vestens mystikk, 2005
Referanser rediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Jan van Ruysbroeck, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jan-van-Ruysbroeck, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118750496, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Trove, «Jan van Ruusbroec», Trove person-ID 882908[Hentet fra Wikidata]
- ^ Open Library, «Jan van Ruusbroec», Open Library-ID OL129101A[Hentet fra Wikidata]
- ^ Per Kværne og Kari Vogt (1992). Kunnskapsforlagets religionsleksikon: religion og religiøsitet i vår tid. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 269. ISBN 8257304301.