Jan Mangerud

norsk geolog

Jan Mangerud (født 29. november 1937 i Oslo) er en norsk geolog. Han er forsker ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen og ved Bjerknessenteret.

Jan Mangerud
Født29. november 1937Rediger på Wikidata (83 år)
OsloRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Oslo (1961)[1], Universitetet i Bergen (1962)[1], Universitetet i Bergen (1973)[1]Rediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder		 Bjørn G. AndersenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Geolog, professorRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund, Academia Europaea (1990–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Brøggerprisen (2005)Rediger på Wikidata

Han vokste opp på Lillestrøm og er cand.mag. fra Universitetet i Oslo i 1961 og cand.real. fra Universitet i Bergen i 1962. Han tok dr. philos.-graden ved Universitetet i Bergen i 1973 innen kvartærgeologi.

Mangerud har vært ansatt ved Universitetet i Bergen siden 1963 og var 1977–2004 professor ved det daværende Institutt for geologi. Han er nå professor emeritus og har i tillegg en deltidsstilling ved Bjerknessenteret. Mangerud har vært gjesteforsker ved Universitetet i Stockholm, University of Colorado og University of Minnesota. Han har gjort mye feltarbeid i arktiske deler av Russland.

Han har forsket innenfor kvartærgeologi og paleoklimatologi og fikk sitt store gjennombrudd da han i 1968 fant de første norske avsetningene fra Eem-mellomistiden i Fjøsanger utenfor Bergen.[2] Han har også forsket på avsetningene fra Ålesund-interstadialen, som blant annet er funnet i Skjonghelleren utenfor Ålesund.[3][4]

Mangerud er internasjonalt kjent for sitt arbeid med Barents-Karaisdekket, der han oppdaget at det hadde vært en stor bredemt sjø i Vest-Sibir under siste istid.[5] Mangerud har sammen med John Inge Svendsen, samt franske og russiske forskere, påvist steinredskaper fra moustérienkulturen ved Uralfjellene i Nord-Russland. Redskapene ligger sammen med beinrester fra rein og mammut. Dette overraskende funnet innebærer kanskje at neandertalere levde nær polarsirkelen for omtrent 28 500 år siden.[6]

Priser og utmerkelserRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c folk.uib.no
  2. ^ J. Mangerud m.fl. (1981). «A continuous Eemian-Early Weichselian sequence containing pollen and marine fossils at Fjøsanger, western Norway» (PDF). Boreas. 10: 137–208. ISSN 0300-9483. 
  3. ^ J. Mangerud m.fl. (1981). «A Middle Weichselian ice-free period in Western Norway: the Ålesund Interstadial» (PDF). Boreas. 10: 447–462. ISSN 0300-9483. 
  4. ^ E. Larsen m.fl. (1987). «Cave stratigraphy in western Norway; multiple Weichselian glaciations and interstadial vertebrate fauna» (PDF). Boreas. 16: 267–292. ISSN 0300-9483. 
  5. ^ Jan Mangerud m.fl. (2004). «Ice-dammed lakes and rerouting of the drainage of northern Eurasia during the Last Glaciation» (PDF). Quaternary Science Reviews. 23 (11–13): 1313–1332. Bibcode:2004QSRv...23.1313M. ISSN 0277-3791. doi:10.1016/j.quascirev.2003.12.009. 
  6. ^ L. Slimak, J. I. Svendsen, J. Mangerud, H. Plisson, H. P. Heggen, A. Brugere, P. Y. Pavlov (2011). «Late Mousterian Persistence near the Arctic Circle». Science: 332 (6031):841. doi:10.1126/science.1203866. 

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jan_Mangerud&oldid=18836112»