Jan Kiepura
Jan Wiktor Kiepura (1902–1966) var en polsk operasanger og skuespiller.
| Jan Kiepura | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. mai 1902[1][2][3][4] Sosnowiec[5][2][6] | ||
| Død | 15. aug. 1966[1][2][6][7] (64 år) Harrison[6] | ||
| Beskjeftigelse | Operasanger, sanger, teaterskuespiller, filmskuespiller, skuespiller | ||
| Ektefelle | Marta Eggerth (1936–1966) | ||
| Søsken | Władysław Kiepura | ||
| Nasjonalitet | Polen | ||
| Gravlagt | Powązki-kirkegården[8] | ||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen (1935) Fortjenstkorset i gull Offiser av Ordenen Polonia Restituta | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Opera | ||
| Instrument | Vokal | ||
| Stemmetype | Heltetenor, tenor[9] | ||
| Aktive år | 1923– | ||
| IMDb | IMDb | ||
_und_Jan_Kiepura_(1902%E2%80%931966)_1954_OeNB_USIS_663228.jpg)
Han var kanskje den mest kjente polske sanger i mellomkrigstiden, og sang ved verdens største operahus og konsertsaler, samtidig som han også ble feiret på filmlerretet.
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerJan Kiepura var sønn av den tidligere profesjonelle sangerinne Miriam (født Neuman), og Franciszek Kiepura. Moren var jødisk. Han hadde en bror, Władysław.
Etter å ha fullført grunnutdannelsen begynte han å studere jus ved universitetet i Warszawa, men tok samtidig sangtimer hos Wacław Brzeziński og Tadeusz Leliwa. Han sang i små roller ved operaen i Warszawa, og senere i Lviv og Poznań.
Karriere
redigerHans første ekte debut kom med tittelrollen i Faust i 1925 ved operaen i Warszawa. Han bestemte seg så for å debutere i Paris, men stanset på veien i Wien, og forble der. I Wien fanget han oppmerksomheten til Franz Schalk, som var direktør ved Wiener Staatsoper – og sangerinnen Maria Jeritza. Slik debuterte han i Wien i Puccinis Tosca til enorm suksess[trenger referanse] – og det til tross for at han sang mesteparten av sitt parti på polsk, da han kjente kun de to hovedariene på italiensk.[trenger referanse] I pressen ble han kjent som «tenorenes konge», «stemmens Krøsus», og «Carusos etterfølger».[10]
Han sang senere rollen som Calaf i Puccinis Turandot ved samme operahus, og debuterte så ved La Scala i 1929 i Tosca, og sang ved samme operahus i urpremieren av Le preziose ridicole under ledning av Arturo Toscanini og i Manon ledet av Victor de Sabata. Han sang videre i Covent Garden, Opéra Comique, og Operaen i Berlin. Hvert besøk i Polen skapte stor sensasjon og entusiasme.[11][10] Med tiden begynte Kiepura sin karriere som filmstjerne, først i samarbeid med den berlinske UFA, og senere med filmselskaper i Hollywood.
I 1938 debuterte han i Metropolitan Opera som Rodolfo i Puccinins La Bohème, og sang senere ved samme scene Don José i Carmen og Il duca di Mantova i Verdis Rigoletto. Han sang også ved Teatro Colón i Buenos Aires, og sammen med sin kone Marta Eggerth på Broadway i Den glade enke av Franz Lehár. Denne operetten stilte de opp også i andre amerikanske byer, og etter andre verdenskrig også i England, Frankrike, Italia og Tyskland.
Kiepura var ikke virksom kun på operascenen, men også på filmlerretet – han spilte i mange musikkfilmer.[12][13] Med sin vakre stemme, fysiske attraktivitet og mesterlige teknikk gjorde han seg gjeldende som en av det 20. århundres største operasangere.[11]
Han ble gravlagt på Powązki-kirkegården i Warszawa. Fra 1967 holdes det årlig en sangfestival i Krynica-Zdrój til hans ære.[14][15]
Filmografi
rediger- 1926: O czem się nie myśli
- 1930: Den syngende by
- 1931: City of Song (engelsk versjon av Den syngende by)
- 1932: En sang i natten
- 1932: Tell Me Tonight (engelsk versjon av En sang i natten)
- 1933: En sang til deg
- 1933: Tout pour l'amour (fransk versjon av En sang til deg)
- 1934: Mitt hjerte kaller
- 1934: Mon cœur t’appelle (fransk versjon av Mitt hjerte kaller )
- 1934: My Heart Is Calling (engelsk versjon av Mitt hjerte kaller )
- 1935: My Song for You
- 1935: Skjenk meg ditt hjerte
- 1935: J’aime toutes les femmes (fransk versjon av Skjenk meg ditt hjerte )
- 1936: Give Us This Night
- 1936: Opernring
- 1937: Zauber der Bohème
- 1947: Addio Mimi
- 1948: Valse brillante
- 1952: Das Land des Lächelns
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c verkets språk polsk, janek.czarnieckiego.pl, besøkt 17. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000798, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Polish Theater Encyclopedia, encyklopediateatru.pl person-ID 15959[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2192, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ filmportal.de, Filmportal-ID e4d4b107cabb4ee1aba84d43499b39a0, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 5. august 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2192, Wikidata Q3621644, http://www.archivioricordi.com
- ^ a b Jan Kiepura Opera Vivrà (en)
- ^ a b Singular Sensation Arkivert 9. september 2018 hos Wayback Machine. Opera News (en)
- ^ Jan Kiepura Porta Polonica (en)
- ^ Jan Kiepura filmpolski.pl (pl)
- ^ Jan Kiepura and his Festival krynica.pl (en)
- ^ Festival i Krynica-Zdrój offisielt nettsted
Eksterne lenker
rediger- (en) Jan Kiepura på Internet Movie Database
- (sv) Jan Kiepura i Svensk Filmdatabas
- (da) Jan Kiepura på Filmdatabasen
- (fr) Jan Kiepura på Allociné
- (en) Jan Kiepura på AllMovie
- (en) Jan Kiepura hos The Movie Database
- (en) Jan Kiepura hos Internet Broadway Database