James Last
James Last (født Hans Last 17. april 1929 i Bremen, død 9. juni 2015 i Palm Beach Gardens i Florida[9]) var en tysk komponist og storbandleder.
James Last | |||
---|---|---|---|
Født | Hans Last 17. apr. 1929[1][2][3][4] Bremen | ||
Død | 9. juni 2015[5][2][3][4] (86 år) Palm Beach Gardens[6][7] | ||
Beskjeftigelse | Komponist, dirigent, jazzmusiker, pianist, orkesterleder, sanger og låtskriver, filmmusikkomponist, arrangør, skuespiller, plateprodusent, musiker, sanger | ||
Søsken | Kai Warner Robert Last | ||
Nasjonalitet | Tyskland[8] | ||
Gravlagt | Ohlsdorf gravlund | ||
Medlem av | James Last Orchestra (orkesterleder) | ||
Utmerkelser | 6 oppføringer
Fortjenstkors med bånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1978)
Goldenes Ehrenzeichen für Verdienste um das Land Wien Goldene Stimmgabel (1991) Goldene Stimmgabel (2000) Echo Pop for livsverk (1995) Æresslusevokter (1983) | ||
Musikalsk karriere | |||
Pseudonym | James Last, Hansi | ||
Sjanger | Jazz, estrada, easy listening | ||
Instrument | Kontrabass | ||
Aktive år | 1946– | ||
Plateselskap | Polydor Records | ||
Nettsted | http://www.jameslast.com/ | ||
IMDb | IMDb | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerLast lærte å spille piano som barn, men byttet til kontrabass som tenåring. 14 år gammel ble han skrevet inn i Buckeburg militære musikkskole av det tyske riket.
Tidlig karriere
redigerEtter nazistenes fall sluttet han seg til Hans-Gunther Österreichs Radio Bremens danseorkester i 1946. I 1948 ble han leder for Last-Becker Ensemble, hvor han var i sju år. I løpet av den tiden ble han kåret til beste bassist i landet i en tysk jazzavstemning tre år på rad, fra 1950 til 1952.[trenger referanse] Etter at Last-Becker Ensemble ble oppløst, ble han fast arrangør for Polydor Records, samt for en rekke europeiske radiostasjoner. Det neste tiåret hjalp han til med å arrangere treff for artister som Helmut Zacharias, Freddy Quinn, Lolita, Alfred Hause og Caterina Valente.
Gjennombrudd i USA og videre karriere
redigerJames Lasts første albumutgivelse i USA var tittelen The American Patrol på Warner Brothers rundt 1964. Han ga også ut ni album i en serie kalt Classics up to date Vols. 1-9 som satte sammen arrangementer av klassiske melodier med strengeinstrumenter, rytmer og vokal korsang fra midten av sekstitallet til begynnelsen av syttitallet. Last ga ut et album, Non-Stop Dancing, i 1965, et opptak av kortfattede gjengivelser av populære sanger, alt bundet sammen av en pågående dance beat og lyder av menneskemengde. Det ble en hit og bidro til å gi ham et stort navn i Europa.[trenger referanse] I løpet av de neste fire tiårene leverte Last over 190 utgivelser, inkludert flere utgaver av Non-Stop Dancing. Han varierte sitt repertoar ved å legge til forskjellige sanger fra forskjellige land og sjangere, så vel som gjesteartister som Richard Clayderman og Astrud Gilberto. Han hadde også sin egen vellykkede TV-serie i 1970 med gjester som ABBA og Lynsey de Paul.
Selv om hans konserter og album ga Last stor suksess – spesielt i England, hvor han slapp 52 album mellom 1967 og 1986, noe som kun Elvis Presley kan matche – hadde han bare to hit-singler med The Seduction, temaet fra American Gigolo (1980), og Biscaya fra albumet Biscaya. Låten The Lonely Shepherd, skrevet av Last og utført av Gheorghe Zamfir og James Last Orchestra, kan høres i filmen Kill Bill vol. 1 (2003). [1]
James Last mottok en rekke populære og faglige utmerkelser, inkludert Billboard Magazine's «Star of the Year» i 1976, og han ble i 1994 hedret for livslang innsats for den tyske ECHO-prisen. Hans sanger «Elizabethan Serenade» og musikk fra Across the Way (innspilt av Andy Williams i 1972) er melodier med en klassisk følelse som slo an verden over.[trenger referanse] Last hadde mange fans i Europa og verden forøvrig. Hans varemerke var storband-arrangement av hits fra popmusikken. Hans serie «Party Album» er også velkjent. I løpet av karrieren solgte han over 100 millioner album.
Norge
redigerPlatesalget var særlig bra i begynnelsen av 1970-tallet, og orkesteret hadde brukbar suksess frem til midten av 1980-tallet. På 1960-tallet var James Last produsent og arrangør for Wenche Myhre. Han avholdt konsert på Sjølystmessen i 1976, og på Konserthuset i 1982. Det var planlagt en oppfølgingskonsert i Drammen i 1983, men denne ble avlyst.
Privatliv
redigerJames Last ble enkemann i 1997 da hans kone, Waltraud, døde etter lang tids kamp mot kreft. Han giftet seg igjen i 1999 med den tretti år yngre Christine Grundner fra München.
Last bosatte seg i Miami i Florida, men oppholdt seg også en god del i Hamburg.
Han fikk to barn, datteren Catharina og sønnen Ron.
Diskografi
rediger
|
|
|
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000013060, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id last-james, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b filmportal.de, Filmportal-ID 2a7eae6c86f341ff8867e12aac35c444, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118640348, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.jameslast.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ top.rbc.ru[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI 42gkn37n2kksdj9, utgitt 14. juni 2015, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Storbandlederen James Last er død». NRK.no. 10. juni 2015. Besøkt 19. september 2019.
Eksterne lenker
rediger- (de) Offisielt nettsted
- (en) James Last – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) James Last på Internet Movie Database
- (fr) James Last på Allociné
- (en) James Last på AllMovie
- (en) James Last hos The Movie Database
- (en) James Last på Discogs
- (en) James Last på Discogs
- (en) James Last på MusicBrainz
- (en) James Last på Songkick
- (en) James Last på Genius — sangtekster
- (en) James Last på AllMusic