James Connolly
James Connolly, irsk: Séamas Ó Conghaile,[2] (født 5. juni 1868, død 12. mai 1916) var en irsk nasjonalist, sosialist, syndikalist og fagbevegelsesaktivist. Han var sentral i påskeopprøret, og ble henrettet for sin rolle i dette.[3]
| James Connolly Séamas Ó Conghaile | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. juni 1868 Cowgate, Edinburgh, Skottland | ||
| Død | 12. mai 1916 (47 år) Kilmainham Gaol, Dublin, Irland | ||
| Beskjeftigelse | Esperantist, politiker, fagforeningsperson  | ||
| Ektefelle | Lillie Connolly | ||
| Barn | Roddy Connolly Nora Connolly O'Brien | ||
| Parti | Irish Socialist Republican Party | ||
| Nasjonalitet |  Irsk | ||
| Gravlagt | Arbour Hill Cemetery[1] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Han var født i en irsk familie i Edinburgh i Skottland. Hans foreldre hadde utvandret fra grevskapet Monaghan i Irland til Cowgate, en irsk ghetto hvor tusenvis irlendere bosatte seg.[4] Han kom til å snakke engelsk med et klart skotsk tonefall resten av livet.[5] Allerede som elleveåring begynte han som løsarbeider, men utviklet seg på tross av manglende utdanning til en viktig sosialistisk tenker innen den irske fagbevegelsen.
Connolly var med på å opprette Irish Socialist Republican Party (ISRP) i 1896, og var en av lederne i den viktige fagorganisasjonen Irish Transport and General Workers Union, sammen med James Larkin. Under Dublin lockout i 1913 dannet han den fagforeningsbaserte militsen Irish Citizen Army (ICA), for å forsvare streikende arbeidere mot overgrep fra politiet. Det endelige målet deres var en selvstendig og sosialistisk irsk nasjon.
Påskeopprøret rediger
Connolly var skeptisk til ikke-sosialistiske nasjonalistgrupper, som Irish Volunteers og Irish Republican Brotherhood. Men i 1916 ble de enige om å gå til aksjon mot det britiske styret i Irland sammen. Bakgrunnen for at ICA ble invitert til å være med var at Connolly, midt i planleggingen av påskeopprøret, truet med å starte et opprør selv. Dette ville ført til økt britiske beredskap og innkalling av forsterkninger, og påskeopprøret ville ikke kunne gjennomføres.
Opprøret startet den 24. april. Connolly deltok som kommandant for Dublinbrigaden, og dermed de facto kommandant for hele oppstanden. Han ble hardt såret under kampene, og måtte bæres på en seng for å få oversikt. Etter at opprøret var slått ned ble han sendt til sykehus. Connolly ble så har skadet fra kampene at en lege slo fast at han ikke ville leve mer en dag eller to, men britene var fast bestemt på at han uansett skulle henrettes. Da han ikke var i stand til å stå for eksekusjonspelotong, ble han fraktet til fengselets gårdsplass på en sykebåre. Istedenfor å bli marsjert til det samme stedet hvor de andre hadde blitt henrettet, i enden av gårdsplassen, ble han bundet fast til en stol og deretter skutt.[6]
Innvirkning rediger
Connolly var en av de få ledende sosialistene i Den andre internasjonalen som gikk imot all støtte til krigføringen i den første verdenskrig.
Også i Skottland hadde Connollys tenkning stor innvirkning, ikke minst på John Maclean, som på lignende vis kombinerte venstreorientert holdning og kamp for nasjonal frigjøring da han grunnla Scottish Workers Republican Party. Etterkommeren av denne gruppa inngår idag i Scottish Socialist Party.
Det står en statue av James Connolly i Dublin, utenfor Liberty Hall, fagorganisasjonens hovedkontor.
Familie rediger
James Connolly ble overlevd av sin hustru Lillie og flere barn, hvor en av dem, Nora Connolly O'Brien (1893–1981), ble en innflytelsesrik skribent og politiker innen den irsk-republikanske bevegelse. Hun var også medlem av det irske senatet, Seanad Éireann.[7] En annen, hans sønn Roderick «Roddy» Connolly (1901–1980), også deltaker i påskeopprøret i 1916, fortsatte sin fars arbeid som sosialistisk aktivist i Irland. Som sin søster ble han medlem av det irske senatet.[8]
Bibliografi rediger
- 1948: Socialism and Nationalism: A Selection from the Writings of James Connolly (red. Desmond Ryan), Dublin: Sign of the Three Candles.
- 1987: Collected Works (2 bind). Dublin: New Books.
- 1973: Selected Political Writings (red. Owen Dudley Edwards & Bernard Ransom), London: Jonathan Cape
- 1997: The Lost Writings (red. Aindrias Ó Cathasaigh), London: Pluto Press ISBN 0-7453-1296-9[9]
Referanser rediger
- ^ opwdublincommemorative.ie[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ó Cathasaigh, Aindrias (1996): An Modh Conghaileach: Cuid sóisialachais Shéamais Uí Chonghaile. Dublin: Coiscéim, passim
- ^ «The Execution of James Connolly», On This Deity
- ^ Dangerfield, George (våren 1986): «James Joyce, James Connolly and Irish Nationalism» i: Irish University Review (Dublin) 16 (1): 5. ISSN 0021-1427. JSTOR 25477611.
- ^ Nevin, Donal (2005): James Connolly: A Full Life,Gill and Macmillan, ISBN 0-7171-3911-5
- ^ Golway, Terry (2012): For the Cause of Liberty: A Thousand Years of Ireland's Heroes. Simon and Schuster.
- ^ Nora Connolly O'Brien hos Oireachtas' medlemsdatabase Arkivert 7. november 2017 hos Wayback Machine.
- ^ Roderick Connolly hos Oireachtas' medlemsdatabase
- ^ Doherty, Shaun (1998): «Will the real James Connolly please stand up?» Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine., International Socialism
Eksterne lenker rediger
- (en) James Connolly – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) James Connolly – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- James Connolly Internet Archive
- The Real Ideas of James Connolly
- James Connolly's grave, Arbour Hill Arkivert 23. mai 2018 hos Wayback Machine., Irish Graves website
- IWW's Memorial Page for James Connolly Arkivert 5. august 2011 hos Wayback Machine.
- 1916 Walking Tour Site