Wikipedia

Jaktradio

En jaktradio er en kommunikasjonsradio (toveis radio) som brukes til jakt og friluftsliv, med mer. De går gjerne på veldig høy frekvens (VHF) eller ultrahøy frekvens (UHF), og kan være analoge eller digitale.

Per 2021 er de fleste jaktradioene i Norge analoge VHF-radioer som sender på 140 MHz-båndet.[1] Jaktradioer i Norge leveres ofte med forhåndsprogrammerte kanaler (vanligvis norske og svenske jaktkanaler, sikringskanaler og sankekanaler). Sikrings- og sankekanaler er administrert av Sikringsradioen AS og for å benytte disse må radioen registreres som sikringsradio[2].

Det kreves en personlig lisens fra Norges Jeger- og Fiskerforbund for å bruke jaktkanalene i Norge.

Rekkevidde rediger

Rekkevidden på en vanlig 140 MHz-jaktradio kan variere fra et par kilometer til flere titalls kilometer avhengig av radioutstyret, anvendt sendeeffekt, hvordan antennen er plassert og hvordan terrenget ser ut. Man kan for eksempel få ekstra rekkevidde om man har god bakkekontakt, et godt grep rundt radioen og holder radioen ut fra kroppen.[3] Maksimal tillatt sendeeffekt er 5 W i Norge. Med samme radio kan rekkevidden variere fra under 1 km i svært krevende terreng til flere titalls kilometer dersom man har fri sikt.[4]

Analoge og digitale radioer rediger

Jaktradioer kan være analoge eller digitale, og noen digitale radioer har også mulighet for å velge analog modus.

Analoge og digitale radioer virker ofte på de samme frekvensene. Digitale meldinger vil da oppfattes som støy på de fleste analoge radioer.[5] På digitale radioer sendes meldingene som datapakker, og digitale sendinger skal dermed gi klarere tale gitt at meldingen kommer frem. Ved dårlig dekning vil man med andre ord risikere at en digital melding ikke kommer frem, mens en analog melding kanskje kommer frem selv om den er litt utydelig.

I tester fra 2019[6] og 2022[7] fungerte ikke noen av de digitale jaktradioene med digital sending på tvers av produsenter.

Pilottoner rediger

Jaktlaget kan bli enige om å bruke såkalte pilottoner som tilleggsnøkkel. Pilottoner går også under andre navn som subtone eller tone. Continuous Tone Controlled Signalling System (CTCSS) er en standard for analoge subtoner, mens Digitally Coded Squelch Signalling (DCSS) er en standard for digitale subtoner.

Sambandet vil fremdeles være åpent for lytting fra brukere uten pilottone, men de som bruker pilottone vil slippe å høre kommunikasjon fra andre jaktlag på samme kanal så lenge de ikke bruker samme pilottone.

Andre funksjoner rediger

Tidligere var det vanlig med engangsbatterier av type AA eller AAA, men i dag brukes stort sett oppladbare batterier.[8] Eksempelvis hadde en 2022-modell batterikapasitet på 1570 mAh, som ifølge produsenten kan vare i opptil 4 dager på jakt avhengig av bruk. Jaktradioer kan ha ulik grad av vanntetthet.

Lengre antenner (for eksempel skogsantenne eller piskantenne) kan brukes for bedre rekkevidde, særlig ved jakt i kupert terreng. Hodesett med mikrofon, øretelefoner og sendeknapp kan også kobles til jaktradio via ledning eller trådløst, og noen modeller kan kobles til hørselvern.

Andre vanlige funksjoner er tastelås, støysperre (squelch), alfanumerisk skjerm med 8 tegn, skannefunksjon for å bla i radiokanaler, og hviskefunksjon slik at man kan hviske for å ikke skremme vilt.[9]

Frekvensområder rediger

Apparatene er laget for å virke i et visst frekvensområde og har vanligvis forhåndsprogrammerte kanaler. Ikke alle kanaler er lisensfrie eller fritt frem å bruke for alle, og kan kreve løyve av Nkom i Norge, eller for eksempel av Post- och telestyrelsen ved bruk i Sverige. De radiofrekvensene som brukes til jaktradio i Finland og Sverige brukes i mange tilfeller også for annen radiokommunikasjon.

Norge rediger

I Norge administreres 6 jaktkanaler i VHF-båndet av Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) på vegne av Nkom.[10] Det kreves lisens for å bruke jaktkanalene. Tidligere måtte alle radioer registreres med serienummer, men dette er ikke lenger påkrevd siden januar 2020. Siden januar 2020 har det vært krav om at man må registrere seg med navn og betale en årlig lisensavgift til NJFF for å snakke på jaktradio. En bruker uten betalt jaktradiolisens har kun lov til å lytte på kanalene.[11]

Det finnes flere digitale radiostandarder. De to som brukes til jaktradio i Norge er:

  • Digital private mobile radio (dPMR), europeisk ETSI-standard. Icom sin implementasjon kalles Icom Digital Advanced System (IDAS), Kenwood sin heter NEXEDGE, og Midland sin heter D-series. dPMR-standarden har mange likheter med Next Generation Digital Narrowband (NXDN).
  • Digital mobile radio (DMR), europeisk ETSI-standard.

De digitale standardene er noe åpne for tolkning av produsentene, og de ulike implementasjonene snakker per 2022 ikke sammen.

Finland rediger

Frekvensområdet 67–72 MHz (VHF) har 26 kanaler reserverte for fritidsaktivitet og arbeid, hvorav 21 kanaler kan anvendes for jakt (kanalgruppe E, kanal 5–16 og 18–26). Høyeste sendereffekt er 5 W for en del av kanalene, og 25 W for en del kanaler. Noen av kanalene kan ikke anvendes nær den finske rikegrensen.[12] Det trengs ikke løyve for å anvende jaktradio i Finland.[13]

Sverige rediger

I Sverige fins flere lisensfrie frekvensområder, og kanalene deles med andre brukere. Apparatene skal være CE-merkede og programmerte for bruk i Sverige. For jakt anvendes vanligvis frekvensområdene 31 MHz og 155 MHz, men også 69 MHz og 444 MHz er tillatte for jakt.[14] De tre førstnevnte regnes som VHF-kanaler, mens sistnevnte er UHF.

Se også rediger

  • Sikringsradio, kan ofte se ut som en vanlig jaktradio, men har flere lovlige frekvenser og bedre dekning grunnet et nettverk av basestasjoner[2]
  • Professional mobile radio (PMR), samlebegrep som omfatter flere standarder.
    • PMR446 (Private Mobile Radio, 446 MHz), lisensfritt bånd godkjent i Europa. Brukt til håndholdte radioer med kort rekkevidde (f.eks. inntil 1 km).

Referanser rediger

  1. ^ «Magasinet». www.magasinet.no. Besøkt 22. juni 2022. 
  2. ^ a b «Ofte stilte spørsmål | Sikringsradioen». Sikringsradioen AS. Besøkt 22. juni 2022. 
  3. ^ JEGER.NO (1. september 2019). «Stor test av jaktradioer i analog modus». JEGER.NO (norsk). Besøkt 22. juni 2022. 
  4. ^ «Magasinet». www.magasinet.no. Besøkt 22. juni 2022. 
  5. ^ JEGER.NO (1. september 2019). «Stor test av jaktradioer i analog modus». JEGER.NO (norsk). Besøkt 22. juni 2022. 
  6. ^ JEGER.NO (1. september 2019). «Stor test av jaktradioer i analog modus». JEGER.NO (norsk). Besøkt 22. juni 2022. 
  7. ^ JEGER.NO (6. oktober 2021). «Jaktradio – tester og anbefalinger». JEGER.NO (norsk). Besøkt 22. juni 2022. 
  8. ^ «Magasinet». www.magasinet.no. Besøkt 22. juni 2022. 
  9. ^ «Magasinet». www.magasinet.no. Besøkt 22. juni 2022. 
  10. ^ «Jaktradio og sikringsradio». Nkom (norsk). Besøkt 22. juni 2022. 
  11. ^ «Jaktradiolisens». NJFF (norsk). Arkivert fra originalen 15. juni 2022. Besøkt 22. juni 2022. 
  12. ^ Kanalerna reserverade för fritidsbruk och arbetsförbindelser finns på frekvensbandet 67–72 MHz (Kommunikationsverket, 2017-01-04)
  13. ^ Jakt och övrigt fritidsbruk (Kommunikationsverket, 2017-01-04)
  14. ^ PTS Föreskrift om undantag från tillståndsplikt
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jaktradio&oldid=24109000»