Jakob Jóhannesson Smári

Jakob Jóhannesson Smári (født 9. oktober 1889, død 10. august 1972) var en islandsk poet, lingvist, litteraturviter og lærer.

Jakob Jóhannesson Smári
Født		1889
Død		1972
Beskjeftigelse		Lyriker
Nasjonalitet		Island

Smári var sønn av pastor Jóhannes L. L. Jóhannsson (1859-1929) og Steinunn Jakobsdóttir (d. 1919), som eldst i en søskenflokk på sytten barn. Fra han var fem år i 1895 bodde han i fosterhjem hos ekteparet Thorsteinn Dadason og Katrín Jónsdóttir. Da han var ni år døde hans fosterfar Thorsteinn. Han ble gjennom sin fostermor kjent med magistraten Björn Bjarnarson, som påvirket Smáris tidlige interesse for litteratur.

Smáris farmor skal ha vært søster av lyrikeren Rósa Guðmundsdóttir (1795-1855), forfatter av mange kjente islandske dikt og sanger fra 1800-tallet.

Lærer og dikter

Smári tok mastergrad i nordiske studier i København i 1914. Han jobbet deretter som lærer ved ulike skoler på Island de neste seks årene. Fra 1920 til 1936 var han seniorlærer ved Høgskolen i Reykjavík. Grunnet sykdom sa han så fra seg sin lærerstilling og konsentrerte seg utelukkende om å skrive. Smári skrev bøker om islandsk grammatikk og syntakst, og utarbeidet en islandsk-dansk ordbok.

Smári var en flittig skribent og debattant i islandske aviser fra 1914, og på 1940- og 1950-tallet var han fast litteraturkritiker i avisen Morgunbladid. Han var også aktiv som islandsk oversetter, og oversatte bl.a. skuespill av Henrik Ibsen og August Strindberg til islandsk. Dessuten oversatte han noen av forfatter Gunnar Gunnarssons (1889-1975) tidlige bøker fra dansk til islandsk, samt noen av Søren Kierkegaards arbeider fra engelsk.

Lyrikk

Smári er best kjent i dag for sin egen lyrikk. Han skrev og utga totalt fire diktsamlinger. Den første av dem, Kaldavermsl (1920), solgte i 500 eksemplarer, et relativt godt salg med tanke på Islands beskjedne befolkningstall på den tiden. Utgivelsen av de påfølgende tre samlingene gjorde Smári kjent på Island: det var Handan storms og strauma (1936), Undir sól að sjá (1939) og Við djúpar lindir (1957). Hans dikt skal ha hatt innflytelse på flere samtidige islandske lyrikere. I tillegg til sine fire diktsamlinger skrev han også dikt for diverse blader og antologier.

Som dikter blir Smári ansett som representant for nyromantikken. Hans lyrikk kan sies å fremme et spiritualistisk livssyn, preget av historisk sans og innlevelse. Et av hans best kjente verk, sonetten Þingvellir, finnes oversatt til norsk i samlingen Islandske dikt fra vårt hundreår fra 1975. Noen av hans dikt er blitt tolket og tilsatt musikk av islandske artister, deriblant av Magnús Jónsson og visesangeren Sigurður Ólafsson (1916-1993).

Islandsk radio sendte et program om Smáris liv høsten 1989, for å markere at det var 100 år siden hans fødsel. En del av hans artikler og essays ble utgitt i bokform samme år.