Jacques Mauduit (1557–1627) var en fransk komponist fra senrenessansen.

Jacques Mauduit
Født16. sep. 1557[1]Rediger på Wikidata
Paris
Død21. aug. 1627[2][3][4][1]Rediger på Wikidata (69 år)
Paris
BeskjeftigelseKomponist Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike
Periodeklassisk musikk

Mauduit regnes som en av de mest innovative komponistene sent på 1500-tallet, han kombinerte stemmer og instrumenter på nye måter og innførte den venetianske skoles flerkorsteknikk i fransk musikk.

Mange av de biografiske data om Mauduit stammer fra Marin Mersennes skrifter. Mauduit ble født inn i en adelsfamilie og fikk en utmerket utdanning i teologi, filosofi og språk, deriblant italiensk og spansk. Som musiker var han åpenbart autodidakt. Han overtok sin fars stilling som petisjonsskriver hos de parisiske rettsmyndighetene.

Mauduit var medlem av Académie de musique et de poésie, som ble grunnlagt av Jean-Antoine de Baïf og Joachim Thibault de Courville. Formålet med akademiet var å gjenopplive Musique mesurée à l’Antique, dvs. den greske antikkens musikk i samtidens franske musikk og diktning. Etter Courvilles død i 1581, ble Mauduit akademiets musikalske leder.

Samtiden beskrev Mauduit som en modig mann. Under beleiringen av Paris (1589/90) i den blodige avslutningen av hugenottkrigene, hjalp han komponisten Claude Le Jeune, som var hugenott og følgelig sto i fare for å bli henrettet, i å flykte fra byen. Med fare for sitt eget liv reddet Mauduit dermed en stor del av Le Jeunes musikk og Baïfs upubliserte verk.

Mauduit var en produktiv chanson-komponist i tidens nye musique mesurée-stil, som strebet etter at noteverdiene skulle tilpasses det franske språks metrikk. Han komponerte i en enkel og klar stil. En av hans mest kjente verk er et femstemmig rekviem (1585) skrevet til dikteren Pierre de Ronsards begravelse. Maudits første trykte verk var de firstemmige Chansonnettes mesurées de Jean-Antoine de Baïf (1586). Denne samlingen var den første som utelukkende inneholdt musique mesurée-komposisjoner.

De fleste av Mauduits verker forsvant tidlig: Mersenne regnet over 300 salmer, flere tonesettinger av vespere og tenebraetekster, 104-hymner, messer og motetter som tapt. Dette gjør at Maudit er blant de mest betydelige og samtidig minst dokumenterte komponistene fra senrenessansen.

Mauduit skrev også Airs de cour for sang og luttakkompagnement. I 1617 skrev han sammen med Pierre Guédron, Antoine de Boësset og Gabriel Bataille på balletten La Déliverance de Renaud.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 139511778, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Discogs, Discogs artist-ID 2309737, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Mauduit,_Jacques, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6v43685, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

rediger
  • Michel Brenet: Jacques Mauduit. I Musique et musiciens de la vieille France. Alcan: Paris 1911. Reprint Éditions d’Aujourd’hui: Paris 1978. s. 199–243
  • Jeanice Brooks: Courtly Song in Late Sixteenth-Century France. Chicago: University of Chicago Press 2000. ISBN 0-226-07587-7
  • Frank Dobbins: «Jacques Mauduit» i The New Grove Dictionary of Music and Musicians, red. Stanley Sadie. 20 vol. London, Macmillan Publishers Ltd., 1980. ISBN 1-56159-174-2
  • Bénédicte Genestier-Chemin: Jacques Mauduit (1557–1627), l’homme et l’œuvre. Paris 1989 (avhandling)

Eksterne lenker

rediger