Jacopo Sansovino
Jacopo d'Antonio Sansovino, egentlig Jacopo Tatti (født 2. juli 1486 i Firenze, død 27. november 1570 i Venezia) var en italiensk arkitekt og billedhugger under renessansen. Han var elev av Andrea Sansovino. Sansovinos arkitektoniske mesterverk er Biblioteca Marciana i Venezia.
| Jacopo Sansovino | |||
|---|---|---|---|
 Jacopo Sansovino portrettert av Tintoretto | |||
| Født | 2. juli 1486[1][2] Firenze[3][4] | ||
| Død | 27. nov. 1570[1][2] (84 år) Venezia[4] | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, billedhugger | ||
| Barn | Francesco Sansovino | ||
| Nasjonalitet | Republikken Venezia | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerSansovino ble født i Firenze som sønn av en madrassmaker. Rundt 1501 begynte han i Andrea Sansovinos kunstnerverksted i samme by, og senere tok han seg sin læremesters etternavn.
Virke i Roma og Firenze 1506–1527
rediger
Rundt 1506 dro han på invitasjon fra Giuliano da Sangallo til Roma, der han ble kjent med Bramante og Raffael. Sangallo beskjeftiget ham som medarbeider ved arbeidene på Vatikanets Belvedere. I Roma ble han fremfor alt sysselsatt som billedhugger og som restaurerer av antikke statuer.
I 1511 vendte han tilbake til Firenze. Der deltok han, uten å vinne, i konkurransen om oppdraget å lage en bestemt figur for Mercato nuovo. Hans viktigste florentinske arbeider ble en statue av den hellige Jakob for domkirken i Firenze og en Bacchus-statue for Giovanni Bartolini.[trenger referanse]
I 1515 ble Leo X, pave utgått fra Huset Medici, høytidelig mottatt i Firenze. Sansovino var likesom mange andre florentinske kunstnere med på de forberedende utsmykningsarbeider. Da paven utskrev en konkurranse for utformingen av fasaden av basilikaen San Lorenzo, tapte Sansovino for Michelangelo.
Fra 1518 til 1527 oppholdt Sansovino seg igjen i Roma. Der virket han både som billedhugger og som arkitekt. Fra denne tid stammer tegningene for kirkene San Giovanni dei Fiorentini og San Marcello al Corso. Under Sacco di Roma, da keiser Karl Vs styrker i mai 1527 plyndret Roma, ble byggingen av San Marcello avbrutt, og Sansovino flyktet fra byen, likesom mange av sine kolleger. På reise til Frankrike gjorde han opphold i Venezia. Der skulle han bli hele resten av sitt liv - med unntak av et besøk i sin hjemby i 1540.
Virke i Venezia 1527–1570
rediger
På anbefaling av kardinal Marino Grimani fikk han i 1527 i oppdrag av dogen Andrea Gritti å restaurere San Marcos hovedkuppel. Allerede to år etter ble han utnevnt til proto, det vil si, til øverste byggmester ved San Marco. Han nygestaltet koret med to prekestoler.[5] Samme år begynte han med en omfattende ombygging av Markusplassen: Endring og ferdigstilling av de gamle prokuratier, nybygg av Zecca, Loggetta del Campanile og Biblioteca Marciana (Libreria di San Marco). Hvelvet i et av bibliotekets saler brøt sammen, og for dette måtte Sansovino bote med en tid i fengsel.[trenger referanse]
Han fikk også en rekke oppdrag for skulpturer og relieffer særlig i bronse, som han så utførte i sitt store verksted.
Ved sitt vennskap med Aretino og med Tizian fikk han tilgang til det venetianske patrisiat.[trenger referanse]
Sansovino var til sin død den høyst ansette og mest innflytelsesrike arkitekt i Venezia.[trenger referanse]
Verker i utvalg
redigerByggverk
rediger
- Nygestalting av Venezias piazza og piazzetta med
- Libreria di San Marco på piazzettaen, begynt av Sansovino 1536, fullført av Vincenzo Scamozzi 1583
- Zecca, myntverket, 1537–1554
- Loggetta ved campanilens fot, 1537–1540
- Gamle Prokuratier, fra 1532 fullføring og fullendelse av det som ble begynt av Buon og Grigi
- San Geminiano, der han selv ble gravlagt, revet 1807 under Napoleon
- San Francesco della Vigna i Venezia, 1534, kirken av Sansovino, fasaden 1568-1572 av Palladio
- San Zulian 1553–1554 i Venezia, fornyelse av bygget, utkast til fasaden
- Villa Garzoni i Pontecasale, ca. 1530
- Fasade for Palazzo Corner, kalt Ca'Grande, før 1561
- Gravmære for dogen Francesco Venier, 1555 til 1560, i kirken San Salvatore i Venezia
_Courtyard_of_the_Doge%27s_Palace_-_Scala_dei_giganti_-_Mars.jpg)
Skulpturer
rediger- Sakristidør til San Marco, relieff av bronse. 1546–1553, Oppstilling 1572. Tema er Kristi gravleggelse og oppstandelse
- De to giganter, (også Mars og Neptun); marmor, oppstilt på fritrappen Scala dei Giganti ved Dogenpalasset
- Madonna del Parto, Sant’Agostino, Roma
- Johannes Døperen, Santa Maria Gloriosa dei Frari (Frari-kirken), Venezia
- Sacra Conversazione, relieff; ler i hvit fatning; delvis gull og bemaling; 1530; Bode-Museum Berlin
Referanser
rediger- ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 129, besøkt 4. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12299923z, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002159485, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Сансовино Якопо, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Section dedicated to Sansovino's sculptures(basilicasanmarco.it) lest 23. desember 2012
Litteratur
rediger- Joachim Poeschke: Die Skulptur der Renaissance in Italien. Bd 2: Michelangelo und seine Zeit. München
- D. Howard: Jacopo Sansovino. Architecture and Patronage in Renaissance Venice. London 1988.
Eksterne lenker
rediger- (en) Jacopo Sansovino – kategori av bilder, video eller lyd på Commons