San Marcello al Corso

San Marcello al Corso er en kirke i Roma, dedisert den hellige pave Marcellus I. Den ligger ved Via del Corso i rione Trevi og er i sognet Santi XII Apostoli.[1] Servittene har innehatt kirken siden 1369.

San Marcello
S Marcello al Corso - abside e organi P1020239.JPG

Kirkens historieRediger

Kirken nevnes første gang i år 418. Pave Hadrian I (772–795) lot ombygge kirken fra grunnen. Den 22. mai 1519 ble den ødelagt av brann og den ble gjenoppbygd etter tegninger av Jacopo Sansovino og Antonio da Sangallo den yngre.

FasadenRediger

Carlo Fontana har tegnet den konkave fasaden i travertin. Over porten er relieffet Den hellige Filippo Benizzi avviser pavetiaraen, utført av Antonio Raggi. Fasadens nedre del har to statuer: Marcellus I til vrnstrr og Filippo Benizzi til høyre, begge av Francesco Cavallini. Øvre nivås statuer forestiller Gioacchino Piccolomini og Francesco Patrizi, to saligkårede servittbrødre. Opphavsmannen til disse skulpturer ble ansett å være Andrea Fucigna, men tros nå å være Francesco Cavallini.

InteriøretRediger

Høysalterbildet Den hellige Marcellus forherligelse er utført av Silverio Capparoni.[2] Kirkens innertak i blått, rødt og gull ble utført mellom 1592 og 1594.[3]

Kirkan har ti sidekapell, fem på hver side.

Høyre sideRediger

Cappella dell'Annunciazione di Maria

Første sidekapell på høyre hånd er viet Jomfru Marias bebudelse. Alterbildet Jomgfru Marias bebudelse er et verk av Lazzaro Baldi, elev til Pietro da Cortona. Overfor denne ers 1400-tallsikonet Madonna med Barnet. Kapellets tak har en illusjonistisk quadratura-freske.[3][4]

Cappella delle Sante Degna e Merita

Det andre kapell er viet de hellige Degna og Merita, som led martyrdøden i Roma i 259. Pietro Barbieri har fremstilt deres martyrium og i taket har Ignazio Stern malt De hellige Degnas og Meritas forherligelse. På kapellets sidevegger er gravmonumenter over Giovanni Andrea Giuseppe Muti of Maria Colomba Vincentini, skulpturert av Bernardino Cametti.[4][5]

Cappella della Madonna delle Grazie

Tredje kapell har et Madonnaikon fra 1300-tallet og fresker av Francesco Salviati med scener fra Jomfru Marie liv. Kapellet huser biskop Mattia Grifonis gravmonument, attribuert til Stoldo Lorenzi, elev til Michelangelo. Her er også den engelske kardinalen Thomas Welds gravmonument, skulptert av Thomas Hill.[6][7]

Krypt
Kardinalens datter Mary Lucy Weld døde i 1831, og da lot svigersønnen, Hugh Charles Clifford, innrette en gravkrypt under kapellet; det ble tegnet av Agostino Giorgioli oh har et grest kors som grunnplan. Nedgangen til krypten er til venstre for kapellets alter. Kryptens interiør er kledd i hvit og grå marmor og dets alter bæres opp av to knebøyende engler og har skulpturgruppen Korsfestelsen i alabast. Krypten har derutover fire lavrelieffer: Kristi begråtelse, Adam og Eva fordrives fra Paradiset, Hyrdenes tilbedelse og Den hellige Familie i Nasaret. I krypten hviler Mary Lucy Weld og maken Hugh Charles Clifford.[6][7]

Cappella del Santissimo Crocifisso

Fjerde kapell en viet den korsfestede Kristus og huser det 1300-tallskrusifiks som ble skånet i brannen i 1519 og anses inneholde en bit av det sanne Kors. I kapelltaket er det tre fresker: i midten Evas skapelse og Evangelistene Markus og Johannes og Evangelistene Matteus og Lukas. De to førstnevnte freskene ble utført av Perino del Vaga og den sistnevte ble påbegynt av denne, men ble fullbyrdet av Daniele da Volterra.[8][9][10]

Til venstre er gravmonumentet over kardinal Ercole Consalvi og hans bror Andrea, et verk fra 1831 av Rinaldo Rinaldi, som var elev til Antonio Canova. På motstående vwgg er gravmonumentet over kardinal Carlo Grano (1887–1976), utført av Tommaso Gismondi.[11][12]

Cappella di San Pellegrino Laziosi

Det femte kapellet, tegnet av Ludovico Rusconi Sassi, er viet den hellige servittmunken Pellegrino Laziosi. Alterbildet av Aureliano Milani viser at helgenet helbredes av Kristus. Til høyre har Pietro Bracci utført gravmonumentet over kardinal Fabrizio Paolucci; midt imot det er Tommaso Righis gravmonument over kardinal Camillo Paolucci.[13][14]

Kunstverk i utvalgRediger

  • eGiovanni Battista Ricci: Korsfestelsen (omkring 1613)
  • Lazzaro Baldi: Jomfru Marie bebudelse
  • Silverio Capparoni: De hellige Peter, Paulus, Ursula og Giacinta Marescotti
  • Pietro Barbieri: De hellige Degnas og Meritas martyrium
  • Bernardino Cametti: Gravmonument over Giovanni Andrea Giuseppe Muti og Maria Colomba Vincentini (1725)
  • Francesco Salviati: Scener fra Jomfru Marie liv (omkring 1563)
  • Perino del Vaga: Evas skapelse (1525)
  • Perino del Vaga: De hellige Markus og Johannes
  • Daniele da Volterra: De hellige Matteus og Lukas
  • Rinaldo Rinaldi: Gravmonument over kardinal Ercole Consalvi (1831)
  • Aureliano Milani: Den hellige Pellegrino Laziosi helbredes av Frelseren (1725)
  • Pietro Bracci: Gravmonument over kardinal Fabrizio Paolucci (1726)
  • Anthonis van Dyck (attribuering): Korsfestelsen
  • Pier Leone Ghezzi: Den hellige Filippo Benizi, assistert av den hellige Alessio Falconieri, overleverer regelboken til den hellige Giuliana Falconieri (1725)
  • Federico Zuccari: Pauli omvendelse (1559)
  • Taddeo Zuccari: Elymas blending
  • Taddeo Zuccari: Den hellige Paulus helbreder en lam
  • Anonymus: Tre byster: Mario Frangipane, Curzio Frangipane og Antonino Frangipane
  • Alessandro Algardi: Tre byster (omkring 1638): Muzio Frangipane, Roberto Frangipane, Lelio Frangipane
  • Agostino Masucci: De syv hellige grunnleggere av Servitterordenen (1727)
  • Jacopo Sansovino: Gravmonument over kardinal Giovanni Michiel og biskop Antonio Orso

TittelkirkeRediger

Etter tradisjonen ble San Marcello stiftet som tittelkirke av Marcellus I som var pave fra 308 til 309.[15]

Kardinalprester på 1900- og 2000-tallet

BilderRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Chiesa rettoria San Marcello al Corso». Vicariatus Urbis (italiensk). Diocesi di Roma. Arkivert fra originalen 5. februar 2017. Besøkt 5. februar 2017. 
  2. ^ Aloisi 1995, s. 58
  3. ^ a b Aloisi 1995, s. 54
  4. ^ a b Buchowiecki 1970, s. 351
  5. ^ Aloisi 1995, s. 55
  6. ^ a b Buchowiecki 1970, s. 352
  7. ^ a b Aloisi 1995, s. 56
  8. ^ Buchowiecki 1970, s. 352–353
  9. ^ Aloisi 1995, s. 56–57
  10. ^ Ausenda 2002, s. 258
  11. ^ Buchowiecki 1970, s. 353
  12. ^ Aloisi 1995, s. 57
  13. ^ Buchowiecki 1970, s. 353–354
  14. ^ Aloisi 1995, s. 57–58
  15. ^ «S. Marcello». The Cardinals of the Holy Roman Church (engelsk). Salvador Miranda. Arkivert fra originalen 26. juni 2018. Besøkt 26. juni 2018. 

LitteraturRediger

  • Le chiese di Roma dal secolo IV al XIX (italiensk). Roma: Tipografia Vaticana. 1891. s. 254–255. 
  • Roma (italiensk). Milano: Touring Club Italiano. 2002. s. 257–259. ISBN 88-365-2541-5. 
  • Handbuch der Kirchen Roms: der römische Sakralbau in Geschichte und Kunst von der altchristlichen Zeit bis zur Gegenwart. Bd 2, Die Kirchen innerhalb der Mauern Roms: Gesù Crocifisso bis S. Maria in Monticelli (tysk). Wien: Brüder Hollinek. 1970. 
  • Le chiese di Roma nel medio evo (italiensk). Firenze: Leo S. Olschki. 1927. s. 308. 
  • Roma: chiese, conventi, chiostri: progetto per un inventario 313—1925 (italiensk). Roma: Edilstampa. 1993. 
  • Guida insolita ai misteri, ai segreti, alle leggende e alle curiosità delle Chiese di Roma (italiensk). Roma: Newton & Compton. 2000. ISBN 88-8289-419-3. 
  • The Pilgrim's Guide to Rome's Principal Churches (engelsk). Collegeville, Minnesota: Liturgical Press. 1993. ISBN 0-8146-5016-3. 

Eksterne lenkerRediger