Jacopo Bassano
Bassano, Jacopo (Jacopo da Ponte) (født ca. 1510–1518 i Bassano del Grappa, død 13. februar 1592 i Bassano) var en italiensk maler. Han var den mest kjente av malerfamilie som tok navnet etter byen Bassano, en liten by 65 km nordvest for Venezia.
| Jacopo Bassano | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1510[1][2][3][4] Bassano del Grappa[5] | ||
| Død | 14. feb. 1592[6][1][7][8] Bassano del Grappa[9] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Far | Francesco da Ponte | ||
| Barn | Gerolamo Bassano Francesco Bassano[10] Leandro Bassano[10] | ||
| Nasjonalitet | Republikken Venezia | ||
| Felt | malerkunst billedkunst[11] | ||
| Periode | Venetiansk maleri | ||
| Kjente verk | Lazarus and the Rich Man, The Deposition, Two Hounds | ||
| Inspirert av | Tizian | ||
Tidlige år rediger
Bortsett fra en periode i 1530-årene da han gikk i lære hos Bonifazio Veronese i Venezia, virket Jacopo i Bassano hele sitt liv. Faren Francesco den eldre (ca. 1475–1539), var landsbymaler og på tross av at Jacopo viser påvirkning av moderne etsninger av manieristen Parmigianino, beholdt han noe av bondekunstneren i seg livet ut. Selv om han bodde i en mindre by i utkanten av hovedstrømningene fulgte han nøye med i det som rørte seg i tiden, og lånte trekk og detaljer i sine portretter fra andre samtidige, som for eksempel Lorenzo Lottos arbeider. Pionerer innen sjangere som landskapsmaleri og etsninger som Albrecht Dürer, Raffael og Parmigianino fikk avgjørende betydning for av Bassanos stil.
Utvikling rediger
Omkring 1534 hadde han funnet sin plass og kurs i hovedstrømningen i kunsten til det nærliggende Venezia. Han lærte vel så mye av arbeidene til Titian om chiaroscuro og den ødsle fargebruken i den venetianske kunsten, som han gjorde av sine lærere. Han vant selv anerkjennelse og ble en av Venetos mest innflytelsesrike malere på midten av 1500-tallet.
Jacopo var i besittelse av stor uttrykkskraft og evnen til å lansere nye ideer om komposisjon. Han var opplært i farens verksted og brøt av fra den plikttro og populære tradisjonen ved å studere trykk av Raffal og utviklingen innen manierismen. I sine tidligste manieristiske arbeider benyttet han langstrakte skikkelser og strålende farger. På 1540-tallet var Jacopo eksperimentell som maler, positurene til skikkelsene i bildene hans var tvungne og stillingene unaturlige. Denne fasen viste seg å bli avgjørende for hans egne, personlige stil hvor han kunne assimilere nye ideer og forvandle dem til kunst med en sterk formidlende kraft. Hans folkelige realisme var underbygget av en usedvanlig bruk av lysvirkninger og kjennetegnet av en naturtrohet i skikkelser og detaljer i bildene, særlig med hensyn til gjengivelsen av dyr.
Den lokale smaken krevde at kunsten avbildet virkeligheten, og Jacopo hentet inspirasjon fra enkle, menneskelige situasjoner som livet på landet og sider ved naturen som han studerte i hjembyen.
Videreføring rediger
Jacopo hadde fire sønner som også ble malere og som videreførte farens stil. Det var Francesco den yngre (1549–1592), Gerolamo (1566–1621), Giovanni Battista (1553–1613), og Leandro (1557–1622). Francesco (som begikk selvmord ved å kaste seg ut et vindu) og Leandro oppnådde begge en viss popularitet og berømmelse da de virket i Venezia. Jacopos verksted var en mindre virksomhet i Bassano. Han fire sønner videreførte stilen inn i det neste århundret. Bassanofamiliens arbeider er godt representert i Museo Civico i Bassano.
Betydning rediger
Han føyde realisme og jordnærhet til manierismens energi og sammentrengte rom. Han fremstår som en ydmyk og forsiktig iakttaker. Det virker som om hans modeller er helt uvitende om hans nærvær. Han kom i økende grad til å benytte seg av religiøse og filosofiske emner som påskudd å male sjangerbilder og landskap.
I årenes løp ble uttrykket i økende grad storslagent og dramatisk. Det begynte med alterstykker (i Bassano, Treviso, Padova og Belluno) som begynner rundt 1550 og videre gjennom hele karrieren. Han behandlet bibelske emner på samme måten som landsens motiver og gjenga ekte landsens typer og dyr med virkelig hengivenhet.
På denne måten bidro han til å fremelske smaken for bilder hvor et element av stilleben tillegges større betydning enn de angivelig religiøse tema. Fra omkring 1560 blir arbeidene preget av mer uttrykt søken etter lysvirkninger, noe av Tintorettos iridiserende fargebruk.
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archivio di Autorità del Museo Galileo, Museo Galileo autoritets-ID 78599, oppført som Iacopo Bassano[Hentet fra Wikidata]
- ^ Art UK painters database, oppført som Jacopo Bassano the elder, BBC Your Paintings artist-ID bassano-the-elder-jacopo-c-15101592, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Athenaeum, oppført som Jacopo Bassano , aka Jacopo da Ponte, Athenaeum person ID 5746, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jacopo-Bassano, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dizionario Biografico degli Italiani, oppført som DAL PONTE, Iacopo, detto Bassano, Dizionario biografico degli italiani dal-ponte-iacopo-detto-bassano, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ BeWeb, BeWeB person-ID 574, besøkt 14. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Union List of Artist Names, ULAN 500003126, utgitt 13. november 2017, besøkt 22. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0195886, besøkt 7. november 2022[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- (en) Jacopo dal Ponte – kategori av bilder, video eller lyd på Commons