Jacob Regnart
Jakob Regnart (mellom 1540 og 1545 – 1599) var en fransk-flamsk renessansekomponist.
| Jacob Regnart | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1540-årene[1] Douai | ||
| Død | 16. okt. 1599[2][3][4] Praha[5][6] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | De sørlige Nederlandene | ||
Liv og virke rediger
Jakob Regnart ble født inn i en musikerfamilie. Etter egne uttalelser tjenestegjorde han som korgutt hos habsburgerne. Høyst sannsynlig var han i Praha ved hoffkapellet til erkehertug og senere keiser Maximilian II av Det tysk-romerske rike, under ledelse av Jacobus Vaet. Maxmillians hoffregnskaper belegger at Regnart fra 1560 var aktiv som tenor i Praha.
Etter at Maximilian var innsatt som keiser, fulgte Regnart ham til Wien og til keiserens hoffkapell. Regnart var blant de musikerne som Maximilian i 1566 tok med til riksdagen i Augsburg. I 1568 reiste Regnart på en to års studietur til Italia, sannsynligvis returnerte han i oktober 1570. Den 1. november 1570 ble han innsatt i posten som preceptor for korguttene ved hoffkapellet.
Keiser Maximilian II døde i 1576 og Regnart gikk i tjeneste hos sønnen og etterfølgeren Rudolf II av Det tysk-romerske rike. I 1576 kan det belegges at Regnart var visekapellmester i Praha, som etterfølgeren til Alard Gaucquier (1534–1582).
Ragnart avviste et tilbud om tjeneste ved det kursaksiske hoffet i Dresden, men var fra 1582 i erkehertug Ferdinand II av Østerrikes tjeneste i Innsbruck, først som Alexander Utendals etterfølger i visekapellmesterposten, senere ble han kapellmester. Under Regnarts ledelse ble hoffkapellet både større og bedre. Flere italienske og framfor alt nederlandske sangere ble engasjert, og hoffkapellet hadde i 1594 32 sangere og 15 instrumentalister. Erkehertug Matthias adlet i 1596 Regnart for hans fortjenstfulle virke.
Etter tjenesteherrens død, vendte Regnart tilbake til keiser Rudolf IIs hoff i Praha, der han var visekapellmester under Philippe de Monte fram til sin død i 1599.
Verk rediger
Det er bevart 37 messer, 195 motetter og to bøker med canzoni italiane etter Regnart. Mest kjent ble han for sine trestemmige tyske sanger, som første gang ble trykt i tre deler i 1576, 1577 og 1579 i Nürnberg. Regnarts samtidige, Leonhard Lechner, som oppholdt seg i Nürnberg fra 1575, bearbeidet Regnarts sanger, bl.a. ved å utvide dem til fem stemmer.
Regnarts verk ble gitt ut flere ganger til langt inn på 1600-tallet, og musikken han ble høyt verdsatt av teoretikere som Michael Praetorius og Jacob Burmeister. Den første moderne utgaven av Regnarts verk kom i 1895 og en ny utgave ble i 1970-årene utgitt i serien Corpus Mensurabilis Musicae.
Referanser rediger
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 13898886h, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w60c8s5d, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mzk2004252364, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
Kilder rediger
- (de) Robert Eitner: «Regnart, Jacob». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 27, Duncker & Humblot, Leipzig 1888, s. 568–570.
- (de) Bernhold Schmid: «Regnart, Jacob.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 21, Duncker & Humblot, Berlin 2003, ISBN 3-428-11202-4, s. 273 f. (digitalisering).
Eksterne lenker rediger
- Omfangsrikt notemateriale, Tiroler Landesmuseums Ferdinandeum
- Diskografi i utvalg
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Jacob Regnart i Choral Public Domain Library (ChoralWiki)
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Jacob Regnart i International Music Score Library Project