Åpne hovedmenyen

Rudolf II av Det tysk-romerske rike

tysk-romersk keiser
Rudolf II av Det tysk-romerske rike
Joseph Heintz d. Ä. 002.jpg
Portrett av Joseph Heintz den eldre (1594)
Født18. juli 1552 (juliansk)
Wien
Død20. januar 1612 (59 år)
Praha
Gravlagt St. Vitus-katedralen, Praha
Far Maximilian II av Det tysk-romerske rike
Mor Maria av Østerrike
Søsken
8 oppføringer
Margaret av Østerrike, Anna of Austria, Queen of Spain, Elisabeth of Austria, Maximilian III, Archduke of Austria, Albrecht av Østerrike, Archduke Wenceslaus of Austria, Matthias av Det tysk-romerske rike, Archduke Ernest of Austria
Barn Caroline d'Autriche, Julius d’Austria, Ana Dorothea of Austria
Beskjeftigelse Politiker, kunstsamler
Nasjonalitet Det tysk-romerske rike, Tyskland
Utmerkelse Ridder av ordenen Det gylne skinn

Rudolf II av Habsburg (født 18. juli 1552 i Wien, død 20. januar 1612 i Praha) var en tysk-romersk keiser (1576), konge av Bøhmen (1575) og Ungarn (1572). Hans foreldre, Maximilian II av Østerrike og Maria av Spania var søskenbarn, begge av Habsburg-slekten.

Han regjerte Det hellige romerske rike (HRR) fra sin fars død 12. oktober 1576 til sin død 20. januar 1612.[1]

Innhold

Liv og virkeRediger

Rudolf var sønn av Maximilian II og Maria av Habsburg (datter av keiser Karl V), og bror til Matthias.

Sine første år tilbragte han ved keiser Ferdinand Is og keiser Maximilian IIs hoff. Den siste falt litt utenfor familiens rammer ved sin velvillighet overfor protestanter. Rudlof tok sterkt inntrykk av den kunsteriske atmosfære ved hoffet.[2] For å holde Rudolf på avstand fra mulig protestantisk innflytelse presset særlig Filipp II på at han trenge tid borte fra farens hoff. Dermed kom han sammen med broren Ernst til det spanske hoff - der var de fra 1563 til 1571. Dette var ikke bare med tanke på den katolske oppdragelse, men også andre aspekter av familiepolitikk. Man ville dempe de spenninger som var begynt å gjøre seg gjeldende mellom habsburgernes østerrikske og spanske gren. Den hadde ført til gnisninger blant annet i Italia. Idet Filipp II på den tid ikke hadde noen mannlig arving - for Don Carlos ble ikke ansett som regjeringsdyktig - forelå muligheten av Rudolf måtte bli hans etterfølger. En annen grunn var at han var blitt forlovet med infantine Isabella Clara Eugenia.[3]

KeiserRediger

Keiser Rudolf residerte med forkjærlighet fra kongeborgen Pražský hrad i Praha. Keiser Rudolf hadde en levende interesse for kunst og vitenskap og også alkymi og astrologi, og hans hoff ble gjestet av noen av Europas ledende kunstnere og vitenskapsmenn, deriblant Adriaen de Vries, Tycho Brahe (som døde der i 1601), Johannes Kepler, Giuseppe Arcimboldo og John Dee.

Under hans regjeringstid raste den lange tyrkerkrig ( 1593 til 1606), og den gregorianske kalenderreform ble innført i riket.

En med årene stadig mer tiltagende sinnssykdom hindret ham til å med kraft lede sitt rike, som ble slitt opp i stridene mellom reformasjon og motreformasjon. Han ble derfor mer og mer tvunget til å avstå mer og mer av maktutøvelsen til sin bror og ettertreder Matthias.

Rudolf II, som aldri giftet seg, døde som en sinnssyk enstøing i Praha.

LitteraturRediger

  • Václav Bužek (Hrsg.): Ein Bruderzwist im Hause Habsburg (1608–1611). České Budějovice 2010.
  • Jacqueline Dauxois (1997). Der Alchimist von Prag. Rudolf II. von Habsburg. Eine Biographie. Düsseldorf. 
  • Robert John Weston Evans (1980). Rudolf II. Ohnmacht und Einsamkeit. Graz u. a.  (Originalausgabe: Rudolph II. and his world. Oxford 1973.)
  • Robert J. W. Evans: «Rudolf II..» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 22, Duncker & Humblot, Berlin 2005, ISBN 3-428-11203-2, s. 169–171 (digitalisering).
  • Rudolf II. und Prag. Kaiserlicher Hof und Residenzstadt als kulturelles und geistiges Zentrum Mitteleuropas. Prag. 1997. «Ausstellungskatalog» 
  • Eliška Fučíková (1987). Die Rudolfinische Zeichnung. Hanau. 
  • Jaroslava Hausenblasová (2002). Der Hof Kaiser Rudolfs II. Eine Edition der Hofstaatsverzeichnisse 1576–1612. Prag. 
  • Peter Marshall: The Mercurial Emperor. The Magic Circle of Rudolf II in Renaissance Prague. London 2007.
  • Volker Press: Rudolf II. In: Anton Schindling, Walter Ziegler (Hrsg.): Die Kaiser der Neuzeit. 1519–1918. Heiliges römisches Reich, Österreich, Deutschland. München 1990, ISBN 3-406-34395-3, S. 99–112.
  • Christian Sapper (1999). Kinder des Geblüts. Die Bastarde Kaiser Rudolfs II. , S. 1, Online
  • Gertrude von Schwarzenfeld: Rudolf II. Ein deutscher Kaiser am Vorabend des Dreißigjährigen Krieges. 2. Auflage, Callwey, München 1979, ISBN 3-7667-0454-0.
  • Felix Stieve: «Rudolf II. (Kaiser)». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 29, Duncker & Humblot, Leipzig 1889, s. 493–515.
  • Brigitte Vacha (Hrsg.): Die Habsburger. Eine europäische Familiengeschichte. Wien 1992, S. 172–188.
  • Karl Vocelka: Die politische Propaganda Kaiser Rudolfs II. (=Veröffentlichungen der Kommission für die Geschichte Österreichs 9) Wien 1981.
  • Karl Vocelka: Rudolf II. und seine Zeit. Wien/Köln/Graz 1985.
  • Rudolf II i Nordisk familjebok (2. utgave, 1916)

ReferanserRediger

  1. ^ Biographie, Deutsche. «Rudolf II. - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (tysk). Besøkt 3. februar 2019. 
  2. ^ Volker Press: Rudolf II. I: Anton Schindling, Walter Ziegler (Hrsg.): Die Kaiser der Neuzeit. 1519–1918. Heiliges römisches Reich, Österreich, Deutschland. München 1990, s. 99.
  3. ^ Brigitte Vacha (utg.): Die Habsburger. Eine europäische Familiengeschichte. Wien 1992, S. 172.


Forgjenger:
 Maximilian II 
Konge av Tyskland og keiser av det tysk-romerske rike
Etterfølger:
 Matthias