Jacob Praetorius den yngre
Jacob Praetorius (1586–1651) i Hamburg, var en tysk organist og komponist.
| Jacob Praetorius den yngre | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. feb. 1586[1][2][3][4] Hamburg[5] | ||
| Død | 22. okt. 1651 (65 år) Hamburg | ||
| Beskjeftigelse | Komponist | ||
| Far | Hieronymus Praetorius | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Periode | Barokkmusikk | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Orgel | ||
Liv og virke rediger
Praetorius fikk sin første undervisning av faren Hieronymus. Både faren og farfaren, Jacob Praetorius den eldre, var organister ved St. Jacobi-kirka i Hamburg.
18 år gammel ble Praetorius organist ved St. Petri-kirka i Hamburg, en post han beholdt til sin død. I 1606 studerte han hos Jan Pieterszoon Sweelinck i Amsterdam. Sweelinck skrev en motett i anledning Praetorius' bryllup i 1608.
Jacob Praetorius hadde tre døtre og tre sønner – av disse ble sønnen Hieronymus en kjent musiker.
Praetorius' komposisjoner omfatter hovedsakelig motetter og orgelstykker. Han underviste i orgelspill og komposisjon, og blant hans mest betydelige elever regnes Matthias Weckmann og Berendt Petri. Den berømte organisten Heinrich Scheidemann var Praetorius' samtidige.
Referanser rediger
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Musicalics, oppført som Jacob Praetorius, Musicalics komponist-ID 83543[Hentet fra Wikidata]
- ^ International Music Score Library Project, oppført som Jacob Praetorius, IMSLP-identifikator Category:Praetorius,_Jacob, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Jacob Praetorius, SNAC Ark-ID w68d2m13, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Kilder rediger
- (de) Robert Eitner: «Praetorius, Jacob». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 26, Duncker & Humblot, Leipzig 1888, s. 518.
Litteratur rediger
- Klaus Beckmann: Die Norddeutsche Schule. Orgelmusik im protestantischen Norddeutschland zwischen 1517 und 1755. Teil I: Die Zeit der Gründungsväter 1517–1629. Schott, Mainz 2005. Teil II: Blütezeit und Verfall 1620–1755. Schott, Mainz 2009.