Jack Belden (født 3. februar 1910 i Brooklyn i USA, død 3. juni 1989 i Paris) var en amerikansk krigskorrespondent som dekket Japans invasjon av Kina, andre verdenskrig og den kinesiske borgerkrig. Som en av de ledende utenlandske korrespondenter i Kina i 1930- og 1940-årene skilte Belden seg ut ikke bare ved sitt flytende kinesisk, men også ved at han dro mye rundt i frontområdene og dekket begivenhetene som de så ut fra soldaters og landsbyfolks perspektiv. Han var ofte i selskap med general Joseph Stilwell, som også behersket kinesisk, og med kollegene Agnes Smedley og Edgar Snow.

Jack Belden
Født3. feb. 1910[1]Rediger på Wikidata
Brooklyn
Død3. juni 1989[1]Rediger på Wikidata (79 år)
Paris
BeskjeftigelseJournalist, skribent Rediger på Wikidata
NasjonalitetUSA

Liv og virke rediger

Belden tok eksamen ved Colgate University og tok arbeid som sjømann. I 1933 gikk han i land i Shanghai.[2] Han lærte seg kinesisk og ble rettskorrespondent for lokale engelskspråklige aviser. Etter at Japan invaderte Kina i 1937 ble Belden ansatt av United Press. Life magazine sikret ham seg kort etter, og han tilbragte det meste av andre verdenskrig som korrespondent for Time og Life i Kina, Nord-Afrika og Europa.

Belden kom med sine kinakunnskaper tettere inn på begivenhetene. I 1942 var han den eneste journalist som forble sammen Stilwell i Burma da amerikaneren og hans stab ble avskåret av japanerne. Beldens bok Retreat With Stilwell (1943) skildret den ferd som gruppen gjennomførte, for det meste til fots, til India.

Belden kom så til Nord-Afrika og Europa. Han holdt seg så nær kampene som han kunne, og var med troppene under landgangen på Sicilia og etterpå ved Salerno. Ved Salerno ble hans ene fot knust av maskingeværild. Etter pleie i USA kom han seg tilbake til Europa tidsnok til D-dagen og krigens avslutning.

China Shakes The World rediger

Beldens mest kjente bok var hans siste, og kan regnes sammen med Edgar Snows Red Star Over China, Graham Pecks Two Kinds of Time, og Theodore Whites og Annalee Jacobys Thunder Out of China som klassikere som har formet Vestens bilde av den kinesiske revolusjon.[3]

Belden dro snart tilbake til Kina for å skrive om borgerkrigen mellom Kuomintang og det kinesiske kommunistparti.

Han publiserte China Shakes the World i 1949, da det amerikanske publikum var begynt å miste interessen for nyheter fra Kina. Men boken fikk et gjennombrudd i 1960-årene, da den ble gjenopptrykket med en introduksjon ved Owen Lattimore.

Verker rediger

  • Retreat with Stilwell (New York: Knopf, 1943).
  • Still Time to Die (New York: Harper, 1944). 322 s.
  • China Shakes the World (New York: Harpers, 1949). 524p. Reprinted: (New York; London: with an Introduction by Owen Lattimore, Monthly Review, 1970; Beijing: Foreign Languages Press, 1989).
  • Gold Flower's Story (Boston, Ma.: New England Free Press, 1970). Reprint of Chapter 42 of China Shakes the World

Referanser rediger

  1. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6mg8knt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Barbara W. Tuchman: Stilwell and the American Experience in China.
  3. ^ Lucien Bianco: Origins of the Chinese Revolution (Paris 1967; tr. Stanford University Press, 1971) s. 217; Jim Peck: «America and the Chinese Revolution, 1942-1946,» i Ernest May og James Thomson, red., American-East Asian Relations (Cambridge, MA: Harvard University Press, 1972): 319-355. Graham Peck: Two Kinds of Time (Boston: Houghton Mifflin, 1950; opptrykk: Seattle: University of Washington Press, 2008.

Litteratur rediger

  • Eric Sevareid: Not So Wild a Dream (selvbiografi), 1946, gjenutgitt 1976 ISBN 0-8262-1014-7

Eksterne lenker rediger