J. W. Prebensen var et norsk handelshus etablert i Risør i 1833 av Jacob Wetlesen Prebensen. Virksomheten omfattet skipsfart, butikk, skipshandel, iseksport, trelasthandel, sagbruk, skogsdrift og mølledrift. I 1860-årene var virksomheten det den største bedriften i Risør-området. Og alene var rederivirksomheten en av landets største.

J. W. Prebensen
BransjeSkipsfart, Trelasthandel, sagbruk, møllebruk
Etablert1833
LandNorge
Arkivet etter Prebensens rederi oppbevart ved KUBEN i Arendal.

Skipsfart rediger

Firmaets historie skriver seg tilbake til 1833 da Jacob Wetlesen Prebensen etablerte egen forretning i Risør. I 1840 inkluderte virksomheten også skipsfart og trelasthandel. Det er utover på midten av 1800-tallet at rederivirksomheten vokser betraktelig. Mellom 1844 og 1870 tok han parter i 25 seilskuter. Flere av dem ble bygget på eget verft. I 1868 omfattet selskapet 15 skip, fordelt på 2148 kommerslester og et mannskap på om lag 150 mann.[1]

Ny ledelse og konkurs rediger

I 1876 flyttet Jacob Wetlesen Prebensen til Oslo og ledelsen av virksomheten ble overtatt av sønnen Jacob Christian Wetlesen Prebensen. Han drev firmaet videre og utvidet firmaet ved å satse på treforedling. Selskapet gikk konkurs i 1910.[2]

Ny rederivirksomhet rediger

Jacob Wetlesen Prebensens sønnesønn, Jacob Prebensen jr. satset fra 1912 på nytt som reder. I 1916 ble denne driften samlet i Prebensens Dampskibsselskap A/S. Dette selskapet gikk konkurs i 1920. I 1927 satset han på tankfart med skipet MT Akera. Det var et av de første tankskipene drevet av et rederi på Sørlandet.[3]

Broren til Jacob Prebensen jr., Aleksander Prebensen, prøvde seg også som reder. Først med eget rederi, Alexander Prebensens rederi, fra 1916–1924. Senere i kompaniskap med Arne Blakstad. I 1931 dannet de rederiet Prebensen & Blakstads rederi. Dette rederiet ble avviklet i 1966.

Arkiv rediger

Arkivet etter virksomhetene knyttet til J. W. Prebensen befinner seg på Aust-Agder museum og arkiv, avdeling KUBEN i Arendal. Arkivet er det mest omfangsrike privatarkivet ved institusjonen og måler 158 hyllemeter. Tidsperioden for arkivet går fra oppstarten i 1833 frem til 1940. Det aller meste av arkivet stammer fra den maritime virksomheten. Men arkivet inkluderer også materiale fra skipsbygging, treforedling og mølledrift og iseksport. Arkivet omfatter protokoller, sakarkiv, korrespondanse og regnskap. Arkivet består også av dokumenter knyttet til rederiets fartøyer ordnet etter fartøynavn.

Arkivet etter Prebensens rederi ble innlemmet i Norges dokumentarv i 2018 som en del av Seilskutearkivene fra Aust‐Agder 1820‐1920. Arkivet dokumenterer etablering, drift og avvikling av et av de største seilskuterederiene i Norge.[4]

Referanser rediger

  1. ^ Nissen, Hartvig (1920), I.W Prebensen og Wenche Grove. Litt om deres slegt. s.39
  2. ^ Vasco de Gama - fra gullalder til krise og forlis, Avtrykk.no, 26.09.2016
  3. ^ Tankfart i Østen i 1927, Avtrykk.no, 01.11.1927
  4. ^ Prebensen rederiarkiv, kubenarendal.no, 07.12.2018

Eksterne lenker rediger