Ivone Kirkpatrick

britisk diplomat

Ivone Augustine Kirkpatrick (født 3. februar 1897 i Wellington i Britisk India, død 25. mai 1964 i Celbridge i Irland) var en britisk diplomat.

Ivone Kirkpatrick
Født3. feb. 1897[1][2][3]Rediger på Wikidata
Britisk India
Død25. mai 1964[1][2][3]Rediger på Wikidata (67 år)
Celbridge
BeskjeftigelseDiplomat Rediger på Wikidata
Embete
  • Alliert høykommisær (1950–1953)
  • Permanent Under-Secretary of State for Foreign Affairs (1953–1957)
  • ambassador of the United Kingdom to West Germany (1950–1953)
  • Permanent Under-Secretary for Foreign Affairs (German Section) (1949–1950)
  • styreleder (Independent Television Authority, 1957–1962) Rediger på Wikidata
EktefelleViolet Caulfeild Cottell (1929–)[4]
FarIvone Kirkpatrick[5]
MorMary Hardinge[5]
BarnIvone Peter Kirkpatrick[5]
Cecilia Sybil Kirkpatrick[5]
NasjonalitetStorbritannia
UtmerkelserKommandørridder av Order of the Bath
Kommandørridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Ivone Kirkpatrick var eldste sønn av oberst Ivone Kirkpatrick (1860–1936) av South Staffordshire Regiment og hans hustru Mary (død 1931).

Ivone Kirkpatrick senior stammet fra en skotsk familie som hadde slått seg ned i Irland på 1700-tallet. Moren Mary Kirkpatrick, var datter av general Arthur Edward Hardinge, blant annet øverstkommanderende for Bombay army og guvernør av Gibraltar. Hun var en tidligere maid of honour til dronning Victoria. Hennes bestefar Henry Hardinge, first Viscount Hardinge of Lahore, hadde tjenestegjort i regjeringene Wellington og Peel, og var generalguvernør av India i 1844–1848. Hennes nevø Charles Hardinge, Baron Hardinge of Penshurst, var Permanent Under-Secretary i utenriksdepartementet i 1906–1910 og 1916–1920, og Viceroy of India i 1910–1916.

Som katolikk ble Kirkpatrick sendt til utdannelse ved Downside School fra 1907 til 1914.[klargjør]

Første verdenskrig

rediger

Etter endt skolegang var Kirkpatrick soldat under Første verdenskrig. Han meldte seg som frivillig ved krigens utbrudd, og ble i november 1914 tatt opp i Royal Inniskilling Fusiliers. Han ble alvorlig såret i kamp mot tyrkerne i august 1915. I oktober 1915 ble han opptatt som student ved Balliol College i Oxford.

Kirkpatrick gikk i 1916 på ny i krigstjeneste, og arbeidet med propaganda og etterretning for GHQ intelligence service Wallinger London. Det siste krigsåret var han stasjonert i Rotterdam i Nederland, der han etterfulgte Sigismund Payne Best. Fra Rotterdam styrte han et spionasjenettverk med belgiske motstandsfolk i det tysk-okkuperte Belgia.

Diplomat

rediger

Ivone Kirkpatrick begynte i diplomatisk tjeneste i juli 1919. Han var først stasjonert i Brasil i ett år. I august 1920 var han tilbake i London, der han fikk oppgaver i utenriksministeriets Western Department. Han ble andresekretær i desember 1920 og førstesekretær i oktober 1928.

Den 10. januar 1929 giftet han seg med Violet Caulfield, datter av armékirurg oberst Reginald James Cope Cottell. De fikk to barn, en sønn og en datter.

Kirkpatrick var stasjonert i den britiske ambassade i Roma fra 1930 til 1932, og var chargé d'affaires ved Pavestolen i 1932-1933. Han var førstesekretær ved den britiske ambassaden i Berlin fra 1933 til 1938. På 1930-tallet ble han dermed kjent med to av tidens viktige fremvoksende diktaturer.

Ved krigsutbruddet ble han igjen satt til etterretningsarbeid. Fra 13. til 15. mai 1941 forhørte han i London Rudolf Hess. Den tyske politikeren hadde hoppet ut i fallskjerm over Skottland, angivelig for på egen hånd å formidle fred mellom Storbritannia og det nasjonalsosialistiske Tyskland. Kirkpatricks rapport om Hess var det bare statsminister Winston Churchill, utenriksminister Anthony Eden, Lord Privy Seal Clement Attlee og ministeren for flyproduksjon Lord Beaverbrook, som fikk lese.[6]

Fra 1945 hadde han først forskjellige stillinger i Foreign and Commonwealth Office, før han i 1950 etterfulgte Brian Robertson som britisk høykommissær i Vest-Tyskland.

I 1953 vendte han tilbake til det britiske utenriksministerium, der han under Suezkrisen fremmet en hard kurs mot Egypt.[klargjør]

I 1957 gikk han av med pensjon.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Sir Ivone Kirkpatrick, Munzinger IBA 00000002287, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b The Peerage, oppført som Ivone Augustine Kirkpatrick, The Peerage person ID p63034.htm#i630333, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6x16dd5, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ The Peerage person ID p63034.htm#i630333, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Martin Gilbert Finest Hour. Winston S. Churchill 1939-1941 (Heinemann, 1983), p.1087

Eksterne lenker

rediger