Ivar Aasen-sambandet

Ivar Aasen-sambandet er en organisasjon som arbeider for å fremme høgnorsk som en fortsettelse av landsmålsnormalen til Ivar Aasen. Organisasjonen ble grunnlagt 11. oktober 1965[2] av tidligere medlemmer i Noregs Mållag som en reaksjon på samnorskpolitikken og indre strid i Noregs Mållag. Ivar Aasen-Sambandet virker i dag som paraplyorganisasjon for høgnorsklag som Høgnorskringen og Vestmannalaget. Sergej Alexander Munkvold er leder[3] og Leif Arne Storset nestleder.[4]

Ivar Aasen-sambandet
Org.nummer982495938
Stiftet11. oktober 1965[1]
LandNorge
HovedkontorOslo
StyrelederSergej Alexander Munkvold
Nettstedsambandet.no (høgnorsk) (–2004)
ivaraasen.no (høgnorsk) (2004–)

Sambandet avviser rettskrivingsreformene av 1938 og 1959 som de mener er et angrep på det nynorske skriftspråket og stilte seg kritisk til 2012-reformen. Organisasjonen ser seg ikke lenger som i direkte konkurranse med Noregs Mållag og resten av målrørsla, men som en fraksjon innafor den.[trenger referanse]

Historie rediger

Bakgrunn rediger

Rettskrivinga av 1938 gikk ut på å føre bokmål og nynorsk sammen til ett skriftspråk gjennom gradvis reform. I motsetning til tidligere reformer, der tilnærmingsreformer var valgfrie, ble flere tradisjonelle skrivemåter i begge normene gjort om til sideformer eller tatt ut av den offisielle rettskrivinga. For nynorskens del medførte reformen blant annet større endringer i formverket og at etymologiske skrivemåter måtte vike for ortofone – ifølge Gustav Indrebø var endringene så inngripende at reformen innebar et språkskifte («målbrigde») heller enn rettskrivingsreform.[5] Reformen møtte motstand fra både bokmåls- og nynorskfolk, og motstanden tiltok i etterkrigstida.[trenger referanse]

Utover 1950-åra organiserte riksmålsbevegelsen motstand mot samnorskpolitikken, blant annet gjennom foreldreaksjonen mot samnorsk, grunnleggelsen av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur og utgivelsen av egne oppslagsverk. I målrørsla avtok motstanden mot 1938-reformen.[trenger referanse] Etter 1959-reformen mente kritikerne[hvem?] at mens riksmålsbevegelsen hadde fått gjennomslag for å slippe til tradisjonelle bokmålsformer i bokmålet, hadde enda flere bokmålsformer blitt pressa inn i nynorsken. Særlig stor var motstanden i Vestmannalaget som var tilhengere av Aasen-normalen og ønskte stabilitet i rettskrivinga. Andre[hvem?] argumenterte for at slaget om i-målet var tapt og at det viktige var å sørge for at nynorsken overlevde den pågående tilbakegangen og flyttestrømmene fra bygd til by.[trenger referanse]

Da Vestmannalaget ikke fikk gjennomslag for synet sitt i Noregs Mållag, meldte laget seg ut i 1962 og tok deretter initiativ til å etablere Ivar Aasen-sambandet som en paraplyorganisasjon for høgnorsken.[6] Stiftelsen var 11. oktober 1965 med Per Thorson som formann og ble etter årsmøte i 1971 en landsdekkende organisasjon på linje Noregs Mållag.[7] Den første tida bare som et lag for personlige medlemmer. Utover 1970-åra begynte også lag å slutte seg til Ivar Aasen-sambandet, blant dem Vestmannalaget.[8] I 1971 fikk de følge av Vestlandske Mållag, som fram til da var med i Noregs Mållag.[9]

Intern uro – nedleggelsesvedtak og videreføring rediger

En intern konflikt i høgnorskbevegelsen førte våren 2004 til at det ble arrangert to separate årsmøter i Ivar Aasen-sambandet.[trenger referanse]

I 2002 holdt Vestlandske Mållag årsmøte i «Borkne», utenfor Bergen for første gang. Lars Bjarne Marøy ble valgt til formann.[10] Den andre fløyen i sambandet hevdet at de ikke klarte å finne veien til Bortnen i Nordfjord.[11] Mens Vestmannalaget boikottet årsmøtet i Nordfjord, så deltok representanter fra alle andre lokallag, inkludert Høgnorskringen i Oslo (Håvard Tangen og Kjetil Aasen) og Nidaros Høgnorsklag (Sergej Alexander Munkvold).[10]

I april 2004 vedtok fraksjonen som i 2002 hadde holdt årsmøte i Nordfjord i stedet for Bergen å legge ned Vestlandske mållag. Noen dager senere holdt den andre fløyen et alternativt årsmøte i Vestlandske mållag.[10][11] I oktober 2004 ble det i Bergen holdt årsmøte i Norsk Bladmannalag. To dørvakter var leid inn for holde enkelte personer bort og det endte i håndgemeng.[12][13]

Nyere tid rediger

I 2007 etablerte Ivar Aasen-sambandet wikien Mållekken, som de beskriver som et høgnorsk oppslagsverk og kunnskapssamling. Nettstedet sambandet.no har siden årsmøtet i 2004 blitt videreført som et høgnorsk nettressurs.[trenger referanse]

Ivar Aasen-sambandet sammen med Norskt måldyrkingslag stilte seg kritisk til rettskrivingsreformen fra 2012.[14]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ norsk organisasjonsnummer 982495938[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Ivar Aasen Sambandet - Interesseorganisasjoner Oslo - 22336810». www.bdb.no. Besøkt 3. oktober 2020. 
  3. ^ «Ivar Aasen Sambandet - 982495938 - Oslo - Se Regnskap, Roller og mer». www.proff.no. Besøkt 26. november 2020. 
  4. ^ «Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret - Brønnøysundregistrene». w2.brreg.no. Besøkt 26. november 2020. 
  5. ^ Indrebø Eidissen, Inger. (1993). Gustav Indrebø : ei livsskilding. Bergen: Norsk bokreidingslag. s. 115–116. ISBN 82-90186-91-6. OCLC 31712074. 
  6. ^ «Vestmannalaget - Allkunne». www.allkunne.no (norsk). Besøkt 3. oktober 2020. 
  7. ^ Grepstad, Ottar (1998). Nynorsk faktabok 1998. Oslo: Nynorsk forum. ISBN 8291939004. 
  8. ^ Hannaas, Torleiv (1978). Vestmannalaget i 110 år. Norsk bokreidingslag. s. 343. ISBN 8290186142. 
  9. ^ Målreising i 75 år: Noregs mållag 1906-1981. Oslo: Fonna forlag. 1981. ISBN 8251300703. 
  10. ^ a b c «Høgnorsk høgtid i Borkne». www.bt.no. Besøkt 3. oktober 2020. 
  11. ^ a b «Dødskamp om mållag». www.bt.no. Besøkt 3. oktober 2020. 
  12. ^ «Slåsskamp og pengekrangel på mållag-møte». www.ba.no (norsk). 10. oktober 2004. Besøkt 4. august 2020. 
  13. ^ Ottemo, Marte (11. oktober 2004). «Journalister bet vekter til blods». Nettavisen (norsk). Besøkt 26. november 2020. 
  14. ^ «Norsk Måldyrkingslag - Allkunne». www.allkunne.no (norsk). Besøkt 3. oktober 2020. «I 1958 gav laget ut ein analyse av framlegget til ny læreboknormal, og i 2011 utarbeidde laget saman med Ivar Aasen-sambandet ein kritisk analyse av framlegget til 2012-rettskrivinga.» 

Eksterne lenker rediger