Istiklal Caddesi

İstiklâl Caddesi er en av Istanbuls mest kjente gater. Den er hovedgata i bydelen Beyoğlu, og går i en 3 km lang bue fra Taksim til Tünel. Den elegante 1800-tallsarkitekturen rommer spesialforretninger av mange slag, kafeer, barer, restauranter, kunstgallerier, kinoer, teatre og biblioteker. İstiklâl Caddesi er Istanbuls største bilfrie gate.

İstiklal Caddesi

Historie

Under Det ottomanske rike var strøket rundt Istiklal Caddesi sentrum for utenlandske diplomater og forretningsmenn. Hver legasjon hadde sitt palassliknende hovedkvarter med tilliggende ambassadørbolig, kirke og postkontor, og danna en egen nasjon,^{[trenger referanse]} mer og mindre uavhengig av ottomanske myndigheter. Etter at republikken Tyrkia flytta hovedstaden til Ankara i 1923 er noen av de gamle ambassadene blitt omgjort til konsulater, mens noen i dag tjener helt andre formål.

Gata ble tidligere kalt Cadde-i Kebir («Den store avenyen»), og var i sultanatets dager et samlingssted både for tyrkiske intellektuelle og for europeerne, som kalte den for «Grand Rue de Pera». Når reisende på 1800-tallet refererte til Konstantinopel som «Østens Paris», tenkte de på Istiklal Caddesi og dens halvt europeiske, halvt asiatiske kultur.^{[trenger referanse]} Etter revolusjonen i 1923 fikk gata sitt nåværende navn, som betyr «uavhengighetsavenyen» – til minne om den tyrkiske uavhengighetskrigen.

Severdigheter

Ved Taksim Meydani ligger det åttekanta taksim, et anlegg bygd i 1732 for å fordele vann fra Beogradskogen til de ulike delen av byen. Like ved ligger det franske konsulatet fra 1719, opprinnelig bygd av franskmennene for de som led av pesten. På motsatt side ligger den store gresk-ortodokse kirka Aya Triada (Den hellige treenighet), reist på slutten av 1800-tallet.

Der gata gjør en sving midtveis ligger den store Galatasarayplassen, som har navn etter Galatasaray Lisesi, en av Tyrkias eldste og mest anerkjente undervisningsinstitusjoner. Like i nærheten ligger Balık Pazarı («Fiskebasaren») – i hjertet av den gamle byen Pera. Fra İstiklâl Caddesi er det inngang til den berømte Çiçek Pasajı – «Blomsterpassasjen». Den L-forma passasjen er bygd inn i en elegant leiegård fra 1871 kalt Cité de Pera. Blomstermarkedet er nå flytta til sidegata Sahne Sokağı, og passasjen er overtatt av de tyrkiske ølstuene som går under betegnelsen meyhane.

Det britiske konsulatet ligger til sidegata Hamalbaşı Caddesi. De diplomatiske forbindelsene mellom England og Det ottomanske riket begynte med avtalen mellom Elisabeth I og Murat III, som tillot engelske kjøpmenn å etablere The Levant Company i 1580. Lord Elgin fikk bygd den første britiske ambassaden på stedet omkring 1800, men denne ble ødelagt ved bybrannen i 1831. Deler av dagens bygning er tegna av Charles Barry, som var en av arkitektene bak Houses of Parliament i London. Bygningen sto ferdig i 1845.

Rett nedenfor Galatasarayplassen, på en sidegate, ligger St. Antuan Kilisesi, som er den største romersk-katolske kirka i byen. Den første kirka viet Antonius ble bygd på stedet i 1725; dagens kirke er fra 1913 og er et eksempel på italiensk nygotikk i rød murstein.

Midt mellom Galatasarayplassen og Tünel ligger Palais de France. Frankrike var det første europeiske landet som oppretta diplomatiske forbindelser med Det ottomanske riket, da François I i 1535 utnevnte en sendemann til Süleiman I. Frankrike var også det første landet som bygde en ambassade langs Grand Rue de Pera. Den opprinnelige bygningen fra 1581 gikk med i en brann i 1831.

Noe lengre ned ligger den nederlandske ambassaden. Dagens bygning ble ferdig i 1855 og er tegna av Fossati-brødrene. Den ligger på grunnmurene av den eldste nederlandske ambassaden fra 1612. Her ligger også Det nederlandske kapellet, som siden 1857 har huset Union Church of Istanbul, en engelskspråklig, flernasjonal menighet. Kapellet fra omkring 1700 er en massiv mursteinskonstruksjon med ett stort tønnehvelv. Kjelleretasjen har vært brukt som fengsel.

I denne delen av gata ligger også den svenske ambassaden fra slutten av 1600-tallet. Den russiske ambassaden er fra 1837, og var det første byggverket Fossatibrødrene tegna i Istanbul. Ved en liten plass for enden av den korte sidegata Postacılar Sokağı ligger det franske rettstribunalet, der mye av rettspleien innen de europeiske nasjonene ble ivaretatt under Det ottomanske riket. På motsatt side ligger Palazzo di Venezia, som var residensen til den mektige og innflytelsesrike venetianske ambassadøren. Palasset er fra ca. 1695 og er omgitt av en typisk italiensk hage. I sine memoarer forteller Giacomo Casanova at han oppholdt seg her sommeren 1744; på de tre månedene gjorde han ikke en eneste erobring, men ble sjøl forført av en viss Ismail Efendi.

İstiklâl Caddesi ender ved stasjonen for den underjordiske kabelbanen Tünel, som på 1 min 20 s tilbakelegger stigningen opp fra den andre stasjonen i Karaköy nede ved Galatabrua. Tünel ble bygd av franske ingeniører i 1875, og er verdens nest eldste undergrunnsbane.

Ved Tünel ligger den tyske skolen i Istanbul (Özel Alman Lisesi), regna som en av de beste videregående skolene i landet.^{[trenger referanse]}

Eksterne lenker

• (en) İstiklal Caddesi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons