Ismaelitter

Ismaelitter (også kjent som syv-skolen), oppkalt etter Abrahams eldste sønn, Ismael, omfattet ifølge Det gamle testamentet (1. Mos. 25,12-18) et antall mennesker, som alle tilhørte en tidlig arabisk stammekoalisjon. Ismaelitter er en gruppe sjiamuslimer, og anser Ismail ibn Jafor for den syvende imam. På begynnelsen av 900-tallet grunnlagte de det fatimidiske kalifat i Nord-Afrika og har utviklet sin egen teologi og kosmologi med et skarpt skille mellom religionens ytre uttrykk og symboler, som endres med tid og sted, i kontrast til religionens indre, hemmelige og esoteriske budskap, som holder seg evig og uforanderlig.

I Første Mosebok 37,28 står det at da Josef var kastet i brønnen av sine brødre, kom noen kjøpmenn fra Midjan forbi. De trakk ham opp og solgte Josef for tjue sjekel sølv til ismaelittene som tok ham med til Egypt.

I Dommernes bok står det at «midjanittene gikk med øreringer av gull; de var ismaelitter.»

Ismaelittene har gitt opphav til en rekke selvstendige religionssamfunn, de viktigste er drusere, bohra-muslimer og Aga Khans tilhengere. Ismaelitter finnes i dag i Saudi-Arabia.

Se også

• Ismael
• islams historie
• islam