Åpne hovedmenyen
Islom Karimov
Islam Karimov (2009)-red.jpg
Født30. januar 1938
Samarkand
Død2. september 2016 (78 år)
Tasjkent
Gravlagt Hazrat-Hyzr Mosque
Ektefelle Tatyana Karimova
Barn Gulnora Karimova, Lola Karimova-Tillyaeva
Utdannet ved Tashkent State Technical University, Tashkent State University of Economics
Beskjeftigelse Politiker
Parti Communist Party of Uzbekistan, Sovjetunionens kommunistiske parti, People's Democratic Party of Uzbekistan, Uzbekistan Liberal Democratic Party
Nasjonalitet Sovjetunionen, Usbekistan
Medlem av Politbyrået i Sovjetunionen
Utmerkelser
22 oppføringer
Anerkjennelseskorset, Arbeidets røde fanes orden, Ordenen folkenes vennskap, 1. klasse av Trestjerneordenen, Hero of Uzbekistan, Q12828013, Ordenen for fremragende tjenester, Order of Friendshp, Q21657774, storkors med kjede av Vytautas den stores orden, Stara Planina-ordenen, storkors av republikken Polens fortjenstorden, storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden, Den gylne ørns orden, Det gylne skinns orden, 1. klasse av Jaroslav den vises orden, Honored badge of merit of the President of Ukraine, storkorskjede av Den sivile fortjenstorden, Republikken Serbias orden, Mugunghwa-ordenen, Skytevåpen, Order of Holy Prince Daniel of Moscow 1st class
Signatur
Islom Karimovs signatur

Islom Abdug‘aniyevich Karimov (usbekisk: Ислом Абдуғаниевич Каримов, russisk: Islam Abduganijevitsj Karimov) (født 30. januar 1938 i Samarkand i Usbekistan, død 2. september 2016 i Tasjkent[1][2]) var en usbekisk politiker og president i Usbekistan fra 1991 til sin dødsdag i 2016. Før Sovjetunionens sammenbrudd var han fra 1989 førstesekretær i kommunistpartiet i Usbekistan og deretter president president i Den usbekiske sovjetrepublikken. Som president ledet Karimov et autoritært regime i landet.

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Karimov hadde usbekisk far og tadsjikisk mor, men vokste opp på et barnehjem.[trenger referanse]

Han studerte ingeniørfag og økonomi i Tasjkent og i 1966 begynte han å jobbe for Gosplan, det statlige planleggingsorganet i Sovjetunionen.

Navnet hans blir ofte skrevet med russisk stavemåte, som Islam Karimov.

PolitikerRediger

Han steg så i gradene i det sovjetiske kommunistpartiet og i 1983 ble han finansminister i den usbekiske sovjetrepublikken og i 1986 viseformann i ministerrådet (visestatsminister).

Han kom til makten i Usbekistan i 1989, da han ble førstesekretær i kommunistpartiet i Usbekistan. Den 24. mars 1990 ble han president i den usbekiske sovjetrepublikken.

Det uavhengige Usbekistans første presidentRediger

Den 31. august 1991 erklærte han Usbekistan selvstendig fra Sovjetunionen og 29. desember samme året vant han det første presidentvalget med 90 % av stemmene. Valget ble regnet som urettferdig, med en ufri valgkamp og fusk i opptellingen. Det samme gjaldt alle senere valg i Usbekistan. Etter at han ble valgt som president trygget han makten ved å arrestere eller drive opposisjonslederne i eksil.

Den 26. mars 1995 ble det holdt en folkeavstemning der Karimovs presidentperiode ble utvidet med fem nye år. 9. januar 2000 ble det holdt presidentvalg, der Karimov fikk over 90% av stemmene. Motkandidaten hans sa at han selv hadde stemt på Karimov. 27. februar 2002 ble det holdt en folkeavstemning, der Karimovs presidentperiode ble utvidet fra 5 til 7 år.

Karimov slo hardt ned på all opposisjon, som konsekvent blir omtalt som «islamsk ekstremisme». Det var også en væpnet gruppe, Usbekistans islamske bevegelse, som gjennomførte væpnede aksjoner i Usbekistan. Karimovs utenrikspolitikk var først ganske vestlig orientert og etter terrorangrepeneUSA 11. september 2001 lot han USA og NATO lede en militærflybase i Usbekistan i oktober 2001, til bruk i krigen i Afghanistan.

Den 13. mai 2005 ble over 300 ubevæpnede demonstranter drept av sikkerhetsstyrker i byen Andijon, etter at det hadde vært væpnede sammenstøt der tidligere på dagen.[3] EU innførte våpenembargo mot Usbekistan, og USA kritiserte også Karimov sine handlinger. Etter dette måtte USA og NATO trekke seg ut fra basen i Usbekistan, og Karimov orienterte seg mer mot Russland i utenrikspolitikken. Den 14. november samme år underskrev Karimov en gjensidig forsvarsavtale med Russland.

DødRediger

Den 28. august 2016 meldte presidentkontoret at han var innlagt på sykehus.[4] Dagen etter fortalte datteren at han var rammet av hjerneblødning. Det kom så rapporter om at han skulle være død, men dette ble ikke offisielt bekreftet.[5] Uklarheten om tilstanden hans førte til usikkerhet og spekulasjoner om hvem som ville etterfølge ham som president.[6][7]

Etter flere dager med usikkerhet meldte presidentkontoret den 2. september 2016 at Karimov var død.[8] Den offisielle medisinske rapporten oppga dødstidspunktet til klokken 20.55 den 2. september.[2]

Karimovs gravferd fant sted 3. september 2016 i Samarkand. Gravferdskomiteen ble ledet av statsminister Sjavkat Mirzijajev, som ble ansett som en mulig etterfølger som president.[9] Som leder av senatet overtok Nigmatilla Yuldashev ifølge konstitusjonen som fungerende president, men han overlot makten til Sjavkat Mirzijajev etter få dager. Mirzijajev ble valgt til president ved valget 4. desember 2016.

FamilieRediger

Karimov var gift og hadde to døtre: Gulnora Karimova, født 1972 og Lola Karimova-Tillyaeva, født 1978.

ReferanserRediger

  1. ^ Diplomatkilder: – Usbekistans president er død, NRK, 2. september 2016. Lest 2. september 2016.
  2. ^ a b Медицинское заключение о болезни и причине смерти Ислама Абдуганиевича Каримова Arkivert 6. september 2016 hos Wayback Machine., www.press-service.uz, 2. september 2016. Lest 3. september 2016.
  3. ^ Uzbekistan: Andizhan one year on – the victims must not be forgotten Amnesty International dokument, 11. mai 2006
  4. ^ «ИНФОРМАЦИОННОЕ СООБЩЕНИЕ». www.press-service.uz. 28. august 2016. Arkivert fra originalen 30. august 2016. Besøkt 30. august 2016. 
  5. ^ Macfarquhar, Neil (29. august 2016). «With Uzbekistan’s Ruler Gravely Ill, Questions Arise on Succession». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 30. august 2016. 
  6. ^ Pannier, Bruce (29. august 2016). «Who Could Replace Uzbekistan’s Ailing President?». RadioFreeEurope/RadioLiberty (English). Besøkt 1. september 2016. 
  7. ^ «What happens when a nation loses the only leader in its history?». NBC News. 31. august 2016. Besøkt 1. september 2016. 
  8. ^ «Islam Karimov: Uzbekistan president's death confirmed - BBC News» (engelsk). Besøkt 3. september 2016. 
  9. ^ «Islam Karimov: Uzbekistan to bury its strongman leader», BBC News, 3. september 2016. Lest 3. september 2016.


Forgjenger:
 ingen 
Usbekistans president
(1991–2016)
Etterfølger:
 Nigmatilla Yuldashev