Islands politiske system

Islands politiske system er preget av republikkens parlamentariske styre, basert på demokrati og flerpartivalg, med statsministeren som regjeringssjef.

Republikken Island ble proklamert den 17. juni 1944 på Þingvellir (Tingvalla).

Islands president

Islands president velges ved direkte valg for en fire års periode. Nåværende president, som også er landets sjette, er Guðni Jóhannesson, som ble valgt 25. juni 2016.

Presidenten har begrenset politisk makt og har for det meste seremonielle oppgaver på vegne av republikken av diplomatisk art og som statsoverhode.

Siste presidentvalg var i juni 2016.

Islands parlament

Islands nasjonalforsamling er Alltinget (Alþingi). Det har 63 representanter som velges i fire års perioder. Alle over 18 år kan stemme ved valget. Statsministeren kan gjennom presidenten når som helst oppløse tinget og skrive ut nyvalg. Det moderne parlamentet ble etablert i 1845 som et rådgivende organ for den danske monarken. Det ble ansett som en fortsettelse av Alltinget som ble etablert i 930, og som varte til 1799.

Det siste alltingsvalget foregikk 12. mai 2007. Den sittende regjeringskoalisjonen, som bestod av Selvstendighetspartiet og Fremskrittspartiet fikk ett setes majoritet etter at Fremskrittspartiet nesten hadde halvert sin oppslutning, og valgte å avvikle sitt 12 år gamle samarbeid. Selvstendighetspartiet etablerte en ny koalisjon sammen med sosialdemokratiske Samfylkingin med Haarde sittende som statsminister. Koalisjonen har støtte fra 43 av 63 representanter i Alltinget.

Neste alltingsvalg er planlagt til mai 2011.

Islands politiske partier

Se Politiske partier på Island for en komplett oversikt

Islandsk politikk preges av kontinuitet og stabilitet med det liberal-konservative Sjálfstæðisflokkurinn (Selvstændighedpartiet) som det fremste statsbærende parti. Partiet har vært størst så lenge republikken har eksistert og har deltatt i de fleste regjeringskonstellasjoner. Nettopp samarbeidet over klassiske partiskiller er et annet kjennetegn ved islandsk politikk.

Etter alltingsvalget 2007 etablerte partiet en ny koalisjon med det sosialdemokratiske Samfylkingin, som ble etablert som en valgallianse i 1998 nettopp for å være en motvekt til Selvstendighetspartiets dominans i islandsk politikk.

Vinstri hreyfingin – grænt framboð Venstrebevægelsen – De Grønne ble opprettet i 1999 av medlemmer i de samme partiene som gikk inn i Samfylkingin, men som ønsket en mer selvstendig utenrikspolitisk linje, som motstand mot NATO og EU, samt med en kraftigere miljøprofil.

Framsóknarflokkurinn Fremskrittspartiet er et sentrumsparti, som norske Senterpartiet anser som sitt islandske søsterparti. Kjernevelgerne bor ikke i Reykjavíkområdet, men rundt om i landet og er i hovedsak knyttet til primærnæringene.

Frjálslyndi flokkurinn Liberale ble etablert av utbrytere fra Selvstendighedspartiet, og selv om det ikke ble spådd en lys framtid har partiet klart å skaffe seg alltingsrepresentanter i tre påfølgende valg.

Islands regjering

Regjeringen pekes ut av presidenten etter alltingsvalg, selv om jobben normalt gjøres av lederne for de ulike alltingspartiene etter at valgresultatet er klart. Da sonderes det for å lete fram levedyktige regjeringsalternativ med parlamentarisk grunnlag i Alltinget.

Det er bare når partilederne ikke klarer å enes, at presidenten kan utøve sin makt og selv peke ut regjeringen.

Regjeringene har stort sett alltid vært ulike former for koalisjoner med to eller flere parti. Intet islandsk parti har noen gang fått rent flertall i Alltinget etter etableringen av den islandske republikken.

Islands høyesterett

Den øverste juridiske myndigheten på Island er Hæstiréttur Íslands (Islands høyesterett), der dommerne pekes ut av presidenten for livstid.

Islands internasjonale forbindelser

Island er medlem av EFTA og siden 1994 av EØS på samme måte som Norge og Liechtenstein).