Iskandar Mirza
Iskandar Mirza, Jalāl al-Dīn Iskandar ibn ʻUmar Shaykh (1384-1415) var en av lederne i Timurid-dynastiets rike i Sentral-Asia. Han var sønn av Umar Shaikh Mirza I som var sønn av imperiets grunnlegger, den mongolsk-tyrkiske erobreren Timur Lenk. Da Timur døde i 1405 var Iskandar en av prinsene[3] som forsøkte å erobre herskertronen. Han ble sett på som en dyktig leder og viste stor interesse for kultur og utdanning. Han ble satt til side av sin onkel Shah Rukh og ble senere henrettet under et opprørsforsøk.
| Iskandar Mirza | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. apr. 1384[1] | ||
| Død | 1415[1] | ||
| Far | Umar Shaikh Mirza I | ||
| Mor | Malikat Agha[1] | ||
| Søsken | Pir Muhammad Ahmad ibn Umar Xaikh Baikara Rustem ibn Úmar Xaykh (halvbror på fars side)[2] Soyurghatmish ibn Shahrukh (halvbror på mors side) | ||
| Nasjonalitet | Timuridriket | ||
Bakgrunn: Mongolriket og Timuridriket rediger
I 1206 fullførte den mongolske erobreren Djengis Khan samlingen av det enorme Mongolriket og ble utropt til «khagan», («herskernes hersker»). Djengis døde i 1227, og det oppsto maktkamper mellom hans fire sønner og de mange barnebarna hans. Det viste seg også vanskelig å holde det store riket som strakte seg fra Stillehavet til Middelhavet og Østersjøen samlet. Mongolene var erobrere og et krigførende folk, men «det lar seg nok gjøre å erobre et rike fra hesteryggen, men det kan ikke styres fra salen.»[4] Etter Djengis’ død ble Mongolriket delt i flere riker og imperiet smuldret opp på 1300-tallet. I 1369 fullførte den tyrkisk-mongolske Timur Lenk en ny samling av det sentralasiatiske riket og grunnla timuriddynastiet. Etter Timurs død i 1405 oppsto det heftig strid mellom hans etterkommere om hvem som skulle styre imperiet.
Tidlig karriere rediger
Iskandar var sønn av Timur Lenks sønn Umar Shaik Mirza I og hans kone Malikat Agha, datter av Khan Khizr Khoja fra Moghulistan, den østlige delen av Tsjagataikhanatet.[5] Under Timurs styre ble Iskandar utnevnt til guvernør i Fergana (i dagens Usbekistan) og senere i det vestlige Persia.[6] Etter Timurs død i 1405 ble situasjonen i regionen ustabil og Iskandar søkte tilflukt hos sin bror Pir Muhammad som regjerte i Fars sør i dagens Iran. Han ble der utnevnt til guvernør i Yazd-provinsen.[7] Da Iskandar forsøkte å innta Kerman røk brødrene uklar og Pir Muhammad arresterte sin bror og konfiskerte hans territorium.[8] Iskandar unnslapp fengslet og allierte seg med en tredje bror, Rustam Mirza. Han forsøkte nå å beleire Pir Muhammads hovedstad Shiraz, men mislyktes. Pir Muhammad erobret i stedet Rustams hovedkvarter i Isfahan og tvang Iskandar og Rustam på flukt.[9] Iskandar var på flukt en tid før han ble arrestert og sendt til hovedkvarteret til Shah Rukh i Herat. Shah Rukh var brødrenes onkel og også stefar, og han var nå i ferd med å underlegge seg hele Timurs rike. Iskandar ble herfra sendt til Shiraz med et skriv til Pir Muhammad om å tilgi den unge prinsen.[10]
Veien til makten rediger
I 1409 hadde Iskandar forsonet seg med Pir Muhammad og akseptert brorens ledelse. Han deltok i brorens felttog mot Kirman, men under dette felttoget ble Pir Muhammad drept i et kuppforsøk.[9] For å unnslippe samme skjebne flyktet Iskandar tilbake til Shiraz bare iført hodeplagg, skjorte og en enkelt støvel. Han ble av lederne i Shiraz utropt til Pir Muhammads etterfølger og fikk brorens drapsmenn henrettet.[11] Iskandar sendte så styrkene sine til Yazd som han inntok etter flere måneders beleiring. Isfahan tok enda lenger tid å innta, men de kapitulerte i 1411/1412. Han gjorde denne byen til sin hovedstad og året etter tok han tittelen sultan. Han tok på denne tiden også kontroll over byene Qom og Saveh.[9] Selv om Iskandar i navnet var underordnet Shah Rukh oppførte han seg som en uavhengig hersker og spesielt sultantittelen brakte ham i direkte konflikt med herskeren i Herat.[12] Shah Rukh var usikker på Iskandars lojalitet og han ba ham delta i et felttog mot det fiendtlige Kara Koyunlu-regimet for å få ham til å anerkjenne sin egen autoritet. Sendebudet kom tilbake til Shah Rukh med opplysning om at Iskandar var i ferd med å slå mynter i sitt eget navn. Han forsøkte også å alliere seg med andre lokale ledere i tilfelle en konflikt med Shah Rukh. For å møte dette samlet Shah Rukh sine styrker og sammen med Iskandars brødre Rustam og Bayqara Mirza. Den 21. juli 1414 ble Iskandar beseiret av Shah Rukh i Isfahan etter en kort beleiring. Shah Rukh delegerte makten i Iskandars territorium til brødrene, Bayqara fikk Hamadan og Rustam ble gjeninnsatt i Isfahan. Rustam fikk også Iskandar i sin varetekt, og han beordret at broren ble blindet.[13][12]
Kulturell interesse rediger
Iskandar viste stor interesse for kulturelle og intellektuelle spørsmål også før han kom i maktposisjon. Da han først kom til Shiraz i 1409 fikk han samlet fremstående religiøse og litterære personer rundt seg, blant andre teologen Al-Sharif al-Jurjani og dikteren Shah Nimatullah Wali. Han inviterte også ledende astronomer som representerte en viktig vitenskap i datidens samfunn. Han sørget også for å få skrevet bøker og dikt på både persisk, tyrkisk og arabisk, samtidig som han sto bak flere byggearbeider.[14] En rikt illustrert encyklopedi, kjent som «Miscellany of Iskandar Sultan» ble laget på hans initiativ i 1410/1411 og befinner seg i dag i British Library.[15]
Iskandars død rediger
På Shah Rukhs ordre ble Iskandar senere overført til Bayqaras varetekt. I 1415 overtalte Iskandar sin bror til å gjøre opprør mot deres onkel. Dette gikk slett ikke bra, og Iskandar ble tatt til fange av nomader fra qashqai-stammen og utlevert til Rustam som beordret ham henrettet.[16]
Referanser rediger
- ^ a b c iranicaonline.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ en.rodovid.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Begrepet «prinser» ble i Timuridriket brukt om alle Timur Lenks mannlige etterkommere i mannslinjene. Arveretten til riket var ikke betinget av førstefødsel, så i tredje eller fjerde generasjon ble det mange tronpretendenter. Eksempelvis hadde timuriden Abu Sa'id (sønnesønns sønnesønn av Timur Lenk som tok makten i 1451) 39 koner og 60 kjente barn.
- ^ Prawdin 1952 & s. 154.
- ^ Etter Umar Shaikhs død ble Malikat Agha gift med hans bror Shah Rukh og Iskandar ble herskeren Shah Rukhs stesønn.
- ^ Ferrier 1989 & s. 205.
- ^ Manz 2007 & s. 29.
- ^ Manz 2007 & s. 157.
- ^ a b c Manz 2007 & s. 30.
- ^ Brend 2013 & s. 44.
- ^ Manz 2007 & s. 159.
- ^ a b Encyclopædia Iranica & BĀYQARĀ B. ʿOMAR ŠAYḴ.
- ^ Manz 2007 & s. 31.
- ^ Manz 20017 & s. 30-31.
- ^ British Library & Miscellany of Iskandar Sultan.
- ^ Manz 2007 & s. 163.
Kilder rediger
- Barbara Brend (2013). Perspectives on Persian Painting: Illustrations to Amir Khusrau's Khamsah. Routledge. ISBN 978-1-136-85411-8.
- «British Library, Miscellany of Iskandar Sultan». Arkivert fra originalen 2. desember 2020. Besøkt 24.11.2019.
- E. Glassen. «Encyclopædia Iranica, BĀYQARĀ B. ʿOMAR ŠAYḴ». Besøkt 23.11.2019.
- Ronald W. Ferrier (1989). The Arts of Persia. Yale University Press. ISBN 978-0-300-03987-0.
- Beatrice Forbes Manz (2007). Power, Politics and Religion in Timurid Iran. Cambridge University Press. ISBN 978-1-139-46284-6.
- Michael Prawdin (1952). Djingis Kán og det mongolske verdensrike. Dreyer.